Abstract
12.mars 2020 valgte den norske regjeringen å stenge ned store deler av samfunnet på grunn av covid-19 pandemien. Følgene av nedstengingen gir en unik mulighet til å forstå hvordan sosial distansering og isolasjon påvirker menneskers humør og emosjoner i hverdagen. Denne oppgaven tar for seg forskjellen mellom den emosjonelle responsen av musikklytting i de ulike fasene av nedstengingen. Ved å se på informantenes lyttevaner, samt hvordan lyttingen påvirket deres humør, forsøkte jeg å se på hvordan pandemien har påvirket mennesker. Ved å bruke Music Experience Sampling Method (M-ESM) ble det samlet inn data i tre separate tidsperioder: før, under og etter nedstengingen grunnet covid-19 i Norge. Informantene var studenter ved Toneheim Folkehøgskole, samt studenter ved Musikkvitenskap ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og Universitetet i Oslo. Datainnsamlingen ble gjennomført i tre perioder på en uke hver, hvor informantene brukte ESM-applikasjonen MuPsych for å rapportere humør, emosjoner og situasjoner knyttet til musikklytting. Den første perioden fant sted i januar 2020 – før tiltakene ble innført i Norge. Den andre perioden fant sted i april - under den landsdekkende nedstengingen i Norge. Den siste perioden med datainnsamling ble utført i løpet av september, hvor samfunnet i stor grad var gjenåpnet, men fremdeles berørt av pandemien med enkelte restriksjoner. HEXACO Personality Inventory ble brukt til å måle informantenes personlighetstrekk for å undersøke personlighetens mulige bidrag til musikkbruk og de emosjonelle effektene av musikklytting. Dataen fra de tre periodene ble analysert ved hjelp av blandet effekt ANOVA og Pearsons R. Resultatene avslørte at intensiteten av emosjonen nostalgi var betydelig høyere i april enn i januar og september. Informantenes nytelse av musikken var betydelig høyere i september enn i januar og april. Korrelasjonsanalysene mellom personlighetstrekk og emosjonelle effekter ved musikklytting ga flere varierende signifikante korrelasjoner som kan vise til noen tendenser, men vanskelig å konkludere med noe bestemt. Studien konkluderer med at personlig musikklytting hadde stor betydning for humør og emosjoner som informantene opplevde i hverdagen i disse perioder. Musikalske emosjoner er avhengige av lytteren, situasjonen og musikken, og i en krisetid synes musikklytting å ha muligheten til å utløse nostalgi.