Abstract
Mål: Målet med denne studien var å fastslå om det er en langsiktig effekt av proteintilskudd etter trening på prestasjonen til utholdenhetsutøvere. Metode: Et litteratursøk ble utført i MEDLINE og EMBASE ved å bruke samme søkestrategi for de to databasene, men forskjellige søkeord tilpasset den respektive databasen. Inklusjonskriterier for populasjonen var toppidretts-utholdenhetsutøvere over 18 år. Intervensjoner som ble inkludert var hvilken som helst form for proteintilskudd tatt umiddelbart etter trening, sammenlignet med en kontrollgruppe som ikke tok noe protein etter trening. Resultatmålene var alle former for standardiserte prestasjonstester eller måling av VO2 maks. “Cochrane risk of bias tool” ble brukt til å vurdere risiko for skjevhet for hver av de inkluderte studiene. Risikoen ble vurdert (høy, lav eller usikker) etter individuelle elementer fra fem domener: randomiseringsprosessen, avvik fra tildelt tiltak, manglende data, måling av utfall, selektiv rapportering og annet. De inkluderte publikasjonene ble deretter sammenlignet for metode, deltakere, intervensjons- og kontrolltilskudd, resultater og konklusjon. Resultat: Litteratursøket identifiserte 413 publikasjoner. Tre hundre-og- fire publikasjoner ble inkludert etter tittel og abstrakt, og 43 av disse ble valgt for grundigere gjennomgang. Seks artikler ble inkludert i denne studien. Den samlede risikoen for skjevhet ble ansett som lav for alle inkluderte studier. To av de inkluderte studiene rapporterte at proteininntak etter trening forbedrer prestasjonen (Huang et al (59), Li et al (63)), mens resten ikke kunne vise denne effekten (Hansen et al (58), Naclerio et al ( 60), Roberson et al (61), Lollo et al (62)). Konklusjon: Tross de beviste effektene av proteininntak på økt proteinsyntese (29, 30) og redusert proteinnedbrytning (30), er ikke proteininntak like etter trening hos toppidretts-utholdenhetsutøvere vist assosiert med økt prestasjon.
Objective: The aim of this study was to establish whether there is a long-term effect of protein supplement after training on the performance of endurance athletes. Methods: A literature search was conducted in MEDLINE and EMBASE by using the same searching-strategy for the two databases, but different search words adjusted for the respective database. Inclusion criteria for population were elite endurance athletes above 18 years of age. The type of interventions included was any form of protein supplement taken immediately after training, compared to a control group who did not take any protein after training. The outcome measures were any form of standardized performance tests or measurement of VO2 max. The “Cochrane risk of bias tool” was used to assess risk of bias for each of the included studies. Bias was assessed as a judgement (high, low or unclear) for individual elements from five domains: selection, performance, attrition, reporting and other. The included publications where then compared for method, participants, intervention- and control supplement, results, and conclusion. Results: The literature search identified 413 publications. Three-hundred-and-four publications were screened by title and abstract, and 43 of these was elected for thorough review. Six articles were included in this review. The overall risk of bias was considered low for all the included studies. Two of the included studies reported that protein intake after training improves performance (Huang et al (59), Li et al (63)), while others did not provide evidence for such effect (Hansen et al (58), Naclerio et al (60), Roberson et al (61), Lollo et al (62)). Conclusions: Despite the proven effect of protein supplement on increased protein synthesis (29, 30) and reduced protein degradation (30), evidence that protein intake immediately after training in elite endurance athletes is associated with increased performance, is lacking.