Abstract
I denne masteroppgaven undersøker jeg hvordan begrepet allalderlitteratur har blitt brukt i tidsspennet 1975–2019. Til grunn for undersøkelsen ligger 437 tekster der begrepet allalderlitteratur forekommer. Tekstene er hentet fra aviser, nettsteder, monografier, artikkelsamlinger og tidsskrifter, og er undersøkt med mål om å avdekke hvordan begrepet har blitt brukt i norsk sammenheng i denne perioden. Begrepet betegner tilsynelatende litteratur som er for alle aldre, men viser seg først og fremst å bli brukt om verk kategorisert som barnelitteratur. Tilblivelsen til begrepet koples ofte til forfatteren Jon Fosse. Ifølge Fosse skiller allalderlitteratur seg fra barnelitteratur ved å være skrevet med vekt på estetisk autonomi, ikke tilpasning til barneleseren. Min undersøkelse viser imidlertid at begrepet var i bruk to tiår før Fosse kom på banen. Barnelitteraturforskeren Åse Marie Ommundsen er en annen sentral aktør som knyttes til begrepet. Hennes definisjon tilsier at allalderlitteratur kjennetegnes av likeverdig henvendelse til både barn og voksne. Samsvarer bruken av begrepet på barnelitteraturfeltet generelt mest med definisjonen til Fosse eller til Ommundsen? Eller anvendes det like gjerne på ganske andre måter? Masteroppgaven bygger på en kvantitativ analyse av et omfattende materiale, bestående 437 tekster, framkommet som følge av søk etter forekomster av begrepet allalderlitteratur i Nasjonalbibliotekets digitaliserte arkiver og i mediearkivet Atekst (Retriever). Treffene har jeg systematisert og analysert kvalitativt for å besvare problemstillingen: Hvordan brukes allalderlitteraturbegrepet? Fungerer det først og fremst som en kvalitetsmarkør, og for å heve barnelitteraturens status? Materialet er inndelt i tre perioder for å belyse endringer i bruksmønsteret over tid. Analysen avdekker at begrepet har vært i bruk siden 1970-tallet, at utbredelsen øker over tid, og at det koples stadig tettere til bildebokmediet. I praktisk bruk viser begrepet seg å være særdeles tøyelig. Det anvendes om mange typer litteratur, beregnet både på barn og voksne, sakprosa så vel som skjønnlitteratur.