Abstract
Temaet for denne masteroppgaven er den kurdiske kvinnekampen i diasporaen i Norge. Det har tidligere blitt skrevet lite om den kurdiske diasporaen i Norge og generelt lite om kurdisk kvinnekamp innenfor studier av kurdisk diaspora. Masteroppgaven svarer på to forskningsspørsmål: Hva kjennetegner den kurdiske kvinnebevegelsen i Norge og hvorfor blir aktivistene med i bevegelsen? Og hva opplever aktivistene som egne utfordringer i diaspora og hvordan utfordrer det bevegelsen? Det teoretiske rammeverket er basert på diasporastudier og litteratur om sosiale bevegelser, i tillegg til at begrepet interseksjonalitet har vært viktig. I oppgaven er det benyttet kvalitativ forskningsmetode, hvor hovedvekten er intervjuer med ni aktivister i den kurdiske kvinnebevegelsen. Funnene og analysen følger forskningsspørsmålene, slik at hvert forskningsspørsmål er viet et analysekapittel hver. Det første analysekapittelet starter med å svare på den siste delen av forskningsspørsmålet: hvorfor aktivistene blir med i bevegelsen og litt om hvorfor de velger å fortsette sitt engasjement. Deretter følger ulike kjennetegn ved den kurdiske kvinnebevegelsen i Norge. Her blir det lagt vekt på hvordan den kurdiske kvinnekampen blir forstått i Norge: hvordan informantene selv forstår den kurdiske kvinnekampen, hva som er forskjellen mellom kurdisk og vestlig kvinnekamp og hvordan de selv forstår ideologien sin. Hvorfor det er viktig med diasporakampen samt forskjeller mellom Norge og Kurdistan blir også trukket fram, før kapittelet avslutter med en oversikt over hvordan kvinnebevegelsen i Norge er organisert og hva deres mål er. Det andre analysekapittelet handler om utfordringer som oppstår i diaspora. Her tar vi opp tema knyttet til det å leve i to kulturer, likestilling i familien og bevegelsen samt forskjeller mellom generasjoner.