Abstract
I dagens entreprenørorienterte byutvikling har offentlige byrom blitt et satsingsobjekt, både for å revitalisere sentrum og for å markedsføre byen som attraktiv og levende. Stedsutviklingen vektlegger en antakelse om at visse estetiske og arkitektoniske kvaliteter skal gi økt byliv gjennom sosiale opplevelser av de fysiske betingelsene. På samme tid gir dette utfordringer for utviklingen av demokratiske og inkluderende byrom, der bylivsforståelsen i liten grad bygger på analyser av relasjoner mellom byromsbrukere, fysisk utforming og rommets sosiale liv. Masteroppgaven belyser dette gjennom en kvalitativ casestudie av Christian Frederiks plass i Oslo. Mer spesifikt handler den om forholdet mellom rommet som planlagt, med vekt på politiske mål, planmessige visjoner og kunnskapen bak, og rommet som levd og praktisert, med basis i byromsbrukere sine hverdagslige praksiser og opplevelser. Samspillet mellom utforming og bruk er deretter undersøkt ved å sette disse to perspektivene opp mot hverandre. En dokumentanalyse og kvalitative dybdeintervjuer med sentrale aktører er utført for å undersøke rommet som planlagt. Kvalitative observasjoner, uformelle samtaler og spontane dybdeintervjuer er utført i rommet for å undersøke rommet som levd og praktisert. Studien viser et kunnskapsbasert gap i forståelsen av byliv, der politiske og planmessige bylivstiltak er basert på en universell forståelse av «gode byrom», men som i liten grad er basert på en kontekstualisering av rommets sosiale forhold. Oppsummert kan dette bety at universell urban design kan bidra til mindre sosialt inkluderende byrom innenfor dagens politiske og økonomiske kontekst, og at manglende analyser av faktiske sosiale forhold kan skape en «blindsone» i produksjonen av offentlige byrom. Ved benyttelse av en nyansert rom- og stedsforståelse i stedsanalyser av sosioromlige forhold, kan man i større grad undersøke hvilke konsekvenser fysisk planlegging har for det urbane liv. Funnene kan dermed gi implikasjoner for planlegging og utforming av offentlige byrom og være av relevans for «policy-makers», planleggere og utviklere, dersom man virkelig ønsker å oppnå en sosialt bærekraftig byutvikling, med «byrom for alle».