Abstract
I denne oppgaven utforsker jeg høyrepopulisme og politisering av kristendommen. I løpet av de siste tiårene har høyrepopulistiske partier sikret seg en etablert posisjon i Europas politiske landskap (Simonsen & Kjøstvedt, 2009, s. 7). Globalisering, og særlig den europeiske migrasjonskrisen, kan ses som medvirkende årsakene til de høyrepopulistiske partienes suksess (Thorleifsson, 2019, s. 1-2), (Thorleifsson, 2019, s. ix). Disse partiene bruker denne krisen som virkemiddel i en anti-innvandring og anti-islamretorikk hvor innvandrere blir fremstilt som en trussel mot nasjoner og den kristne sivilisasjonen (Thorleifsson, 2019, s. 2). Formålet med oppgaven er å vise hvordan det norske Fremskrittspartiet inngår i en større europeisk sammenheng, når de i likhet med høyrepopulistiske politikere og partier ellers i Europa anvender kristendommen som politisk virkemiddel i en anti-innvandringsretorikk og anti-islamretorikk ved å hovedsakelig beskrive kristendommen som kulturarv, og fremstille religionen i et verdimessig perspektiv (Wefring, 2020). Innvandring er en fanesak for alle høyrepopulistiske partier som ønsker økt oppslutning blant velgere, og det norske Fremskrittspartiet er intet unntak i dette henseende (Fangen & Vaage, 2018 , s. 459-460). I denne oppgaven anvender jeg diskursanalyse for å analysere utsagn av to prominente FrP politikere, Siv Jensen og Sylvi Listhaug. Utsagnene som er gjenstand for analyse er hentet fra to ulike avisartikler. Formålet med analysen er å utforske hvordan Fremskrittspartiet fremstiller kristendommen i sin politikk, og å undersøke hvilken rolle kristendommen spiller i partiets anti-innvandrings og anti-islamretorikk.