Abstract
Under arbeidet med å registrere fortidsminner i Grimsavassdraget i forbindelse med Verneplan for vassdrag i 1979 så jeg hvilket arkeologisk forskningspotensiale som lå i dette området, ikke minst i alle minnene knyttet til villreinfangsten i eldre tider. Dr. Edvard K. Barth hadde allerede foretatt omfattende registreringer, oppmålinger og en del undersøkelser av disse minnene, og det forelå flere radiologiske dateringer av ulike anlegg: massefangstanlegg og dyregraver for fangst av villrein og hustufter. Best dokumentert var massefangstanlegget over Einsethø, datert til slutten av vikingtiden og tidlig- og høymiddelalderen. Samtidig med dette anlegget var tuftene like ved, «Tøftom». Ved Einsethø, Tøftom og Dovre-Rondane-området mer generelt fantes det muligheter for å studere villreinfangst og utmarksaktivitet i en periode som var samtidig med de eldste byene våre, og det var her muligheter for å få fram både et gjenstandsmateriale og et knokkelmateriale som kunne sammenlignes med det etter hvert rike materialet fra middelalderbyene. Det var mitt ønskemål på denne måten bedre å skulle kunne vurdere betydningen av jakt og fangst og produktene fra denne virksomheten i vikingtidens og middelalderens øknonomi. Jeg ville starte med en konkret arkeologisk undersøkelse fra et begrenset område, for så å utvide undersøkelsene gjennom littearaturstudier til å kunne tolke dette inn i en stadig videre kontekst.