“Jeg ser jo det at jeg har blitt min far opp av dage” En kvalitativ studie med søkelys på foreldres forståelse av seg selv og sin rolle som forelder etter å ha deltatt på emosjonsfokusert ferdighetstrening for foreldre (EFST)

Abstract

Bakgrunn og formål: Det er stort behov for at barn som strever fanges opp og får den hjelpen og støtten de trenger. Faktorer hos forelderen selv er vist å være betydningsfulle, både for barnets utvikling og i barnets behandling, og flere foreldreveiledningsprogrammer er opprettet i den hensikt å blant annet trygge og styrke foreldre. Denne studien ser nærmere på foreldre som har deltatt på emosjonsfokusert ferdighetstrening for foreldre (EFST); et relativt nytt foreldreveiledningsprogram som fremdeles er i startfasen i Norge. Det er fremdeles behov for forskning på foreldreveiledning som felt, spesifikt etterspørres mer kunnskap om foreldre som deltar. Denne studien har som formål å bidra med kunnskap om foreldres selvforståelse og forståelse av sin rolle som forelder etter å ha deltatt på EFST. Metode: Oppgaven baserer seg på oppfølgningsintervjuer utført med foreldre i forbindelse med deltagelse i en studie gjort på EFST i Norge, som forventes publisert i løpet av 2020 (Ansar, 2018). Vårt datamateriale bestod av transkriberte intervjuer fra dette prosjektet. I vårt arbeid med intervjuene er det blitt gjort en fortolkende fenomenologisk analyse (Smith, Flowers & Larkin, 2009), og vi har tatt utgangspunkt i Malteruds (1993, 2001) retningslinjer for kvalitativ forskning. Seks av femten intervjuer ble utvalgt på bakgrunn av ønske om kjønnsbalanse og innholdsmessig rikdom. Resultater: Analysen av materialet resulterte i fem kategorier av selvforståelser: Påvirket av egen oppvekst, ansvarstagende, fleksibel, aksepterende og å være en som ikke får til ønsket endring i rollen som forelder. Disse kategoriene blir illustrert ved hjelp av en modell og funnene belyses fra ulike teoretiske forståelsesrammer. Majoriteten av foreldrene kan forstås til å erverve en innsikt om egen oppveksts betydning for deres nåværende foreldrestil, som virker å være motiverende for handling. Dette funnet sammenlignes med funn fra andre kvalitative studier. Konklusjon: Det å se sin foreldrestil i lys av egen oppvekst og tidligere generasjoners påvirkning virker å være en viktig refleksjon for flere foreldre som deltar i foreldreveiledningsprogrammet. Flere kan oppleve dette som en erkjennelse og innsikt, som motiverer til å bryte mønstre og endre atferd. Det konkluderes også med at det er behov for mer forskning på de foreldre som gjennomfører kurset, men som likevel opplever å ikke få det til. Våre funn bør tas høyde for i nyere utforminger av foreldreveiledningsprogrammet.