Hide metadata

dc.date.accessioned2020-12-01T08:00:52Z
dc.date.available2020-12-01T08:00:52Z
dc.date.issued2020
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/81314
dc.description.abstractÅrlig forekommer det rundt 10 000 hoftebrudd i Norge. Økt og tidlig mobilisering av hoftebruddspasienter etter operasjonen reduserer mortalitet og øker funksjonsevne. Nasjonale retningslinjer sier at pasienten bør mobiliseres opp første postoperative dag og bør ha daglig fysioterapi/mobilisering. Ved Ullevål sykehus er omsorgen for disse pasientene organisert slik at de får tverrfaglig behandling med ortogeriatrisk visitt. Pasientene mobiliseres minst to ganger daglig, og det er fysioterapeutene som har hovedansvaret for mobiliseringen. Vi ønsker blant annet å innføre følgende tiltak for å øke fokus på mobilisering: øke mobilisering til tre ganger daglig, sørge for progredierende mobilisering, innføre daglig CAS-måling og innføre et eget «mobiliseringsark» i pasientens mappe. Forskning viser at tidlig mobilisering er viktig for å bedre funksjonsnivået etter kirurgisk behandling av lårhalsbrudd. Det er utilstrekkelig evidens for mobiliseringsfrekvens og -metode. Det er heller ikke entydige svar for om tidlig mobilisering bidrar til lavere mortalitet. Et kanadisk kvalitetsforbedringsprosjekt for mobilisering av eldre pasienter på sykehus (MOVE), brukte en mobiliseringfrekvens og -metode som samsvarer godt med gjeldende retningslinjer på Ullevål sykehus. Dette prosjektet innførte daglig kartlegging av pasientenes mobilitet, som passer godt med vår intervensjon; en sjekkliste som scores daglig. Kvalitetsindikatorer vil være viktige både for den løpende og avsluttende evaluering av et kvalitetsforbedringsprosjekt. En prosessindikator som registrerer den daglige mobiliseringen samt resultatindikatorer som synliggjør effekten av vårt prosjekt på graden av mobilisering og endringer i pasientens funksjonsgjenvinning vil være nyttige verktøy. Vi har valgt å bruke statistikk over bruken av CAS-skjema som prosessindikator, og endring i CAS-skår, ADL og TUG som resultatindikatorer for vårt prosjekt. Arbeidet med kvalitetsforbedringsprosjektet er strukturert etter PDSA-/PUKK-modellen. Planleggingsfasen har hatt fokus på innhenting av oppdatert kunnskap, kartlegging av gjeldende praksis og synliggjøring av målsettinger for prosjektet som vil være sentrale faktorer for en vellykket utføring og implementering. Det er i tillegg lagt opp til utstrakt løpende evaluering og kontroll av prosjektet som også skal sikre motivasjon og engasjement for arbeidet i mikrosystemet.en_US
dc.language.isonoen_US
dc.titleTidlig og progredierende mobilisering av pasienter operert for hoftebrudden_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.typeGroup thesis
dc.creator.authorPayan, Hiwa
dc.creator.authorAker, Irene Gundersen
dc.creator.authorSkaansar, Ola Fougner
dc.creator.authorAbid, Ruhma
dc.creator.authorKvadsheim, Siri
dc.identifier.urnURN:NBN:no-84397
dc.type.documentProsjektoppgaveen_US
dc.type.documentGruppeoppgave
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/81314/1/K16-KLOK.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata