Abstract
Bakgrunn
Inngrodd tånegl er en vanlig tilstand som i stor grad rammer alle aldre, og medfører betydelige samfunnskostnader. En forbedring av behandlingen vil derfor kunne gi stor helse- og samfunnsøkonomisk gevinst. Ved langvarige plager og manglende bedring etter konservative tiltak, er kilereseksjon av neglen og destruksjon av neglmatrix foretrukket behandling. Vi bemerket oss at Bærum Sykehus sin nåværende praksis, med bruk av skarp skje alene, skiller seg fra andre høyvolumsentre i samme område, som bruker fenol i tillegg til skarp skje. Med dette som bakgrunn ønsker vi å undersøke om innføring av fenol vil bedre kvaliteten på behandlingen av inngrodd tånegl ved Bærum Sykehus.
Kunnskapsgrunnlag
Det er gjennomført en Cochrane-oversikt av behandling av inngrodd tånegl i 2012, som konkluderer med at det mest sannsynlig er lavere residivrate ved tillegg av fenol og ingen økte komplikasjoner (1). Gjennomgangen baserer seg på randomiserte kontrollerte studier (RCT), men med stor variasjon i metode for neglreseksjon og oppfølgingslengde. En kortere nettverksmetaanalyse (NMA) fra 2020, konkluderte også at fenol gir lavere residiv enn placebo ved kirurgisk behandling av inngrodd tånegl (2). Det er god evidens for at bruk av fenol ikke er helseskadelig for verken pasient eller helsepersonell. Det er derimot usikkert hvorvidt det er trygt å bruke fenol hvis pasient eller behandler er gravid. Videre er fenol billig og utgjør en liten kostnad for sykehuset. På dette grunnlaget ønsket vi å gå videre med å anbefale en innføring av fenol for fjerning av inngrodd tånegl ved Bærum Sykehus.
Organisering, tiltak og kvalitetsindikatorer
Vi anbefaler at det dannes en arbeidsgruppe bestående av en lege i spesialisering del 2 (LIS 2) ved kirurgisk avdeling, avdelingsleder for kirurgisk seksjon og avdelingssykepleier på kirurgisk poliklinikk. Denne gruppen er ansvarlige for planlegging av innkjøp av fenol, og å inkludere fenol i sykepleiernes sjekkliste for utstyr til fjerning av tånegl. Vår målsetting er 85% bruk av fenol innen tre måneder. Opplæringen av leger skal gjennomføres av LIS 2 i arbeidsgruppen, og gjøres ved hjelp av operasjonsvideo på to morgenmøter. Opplæringen av sykepleierne skjer gjennom fagsykepleier på deres morgenmøte. Som mål på endringen, anbefaler vi bruk av prosessindikatoren “andel av neglreseksjoner som gjennomføres med fenol” og strukturindikatoren “var fenol tilstede på rommet prosedyren ble utført”. Prosessindikatoren og strukturindikatoren registreres av operatør i et skjema som ligger på rommet prosedyren utføres. LIS 2 i arbeidsgruppa har ansvar for å samle inn skjemaene.
Konklusjon
Basert på kunnskapsgrunnlaget, som viser en sannsynlig lavere residivrate og at fenol er trygt å bruke, mener vi at innføring av fenol vil være en kvalitetsforbedring ved Bærum sykehus. Det er en viss usikkerhet knyttet til bruk hos gravide, men ettersom målet om bruk av fenol ved 85% av inngrepene innen tre måneder, tar dette høyde for å fenol ikke brukes på eller av gravide. Vi anbefaler også at det gjøres en evaluering av residivrate både før og etter implementering.