Kullgroper. E6-prosjektet Gudbrandsdalen, delrapport 10. Lo, 246/1, 25 og Kongsli, 248/1, Nord-Fron kommune, Oppland.

Abstract

I forbindelse med etableringen av ny E6 «Ringebu – Otta» har Kulturhistorisk museum iverksatt et toårig utgravningsprosjekt fordelt på syv parseller i kommunene Sør-Fron, Nord-Fron og Sel. Innenfor planområdet «Lomoen næringsområde» ble det i 2011 gjennomført arkeologiske utgravninger av syv kullgroper. Alle de syv kullgropene kunne defineres som store eller mellomstore, og seks av disse ble undersøkt ved maskinell snitting. Alle de snittede kullgropene kunne defineres som sirkulære. Tre av gropene hadde buet bunnform, og de tre siste var flate. I et tilfelle ble det dokumentert bevart krysstabling av tømmeret i milebunnen. I en kullgrop ble det funnet en ubrent knokkel fra et ungt individ av storfe. Syv kullprøver ble sendt til detaljert vedartsanalyse ved Moesgård museum, og alle besto av trekull fra furu (Pinus). Analyserapporten angir det som sannsynlig at trevirket stammer fra såkalt naturskog. En av prøvene hadde tydelige insektsmerker, noe som tyder på at tømmeret var dødt ved tidspunktet for kullbrenningen. Dette forholdet, samt tettheten av kullgroper i området, kan indikere en relativt intensiv utnyttelse av utmarksressursene til kullbrenning. Typologiske trekk ved kullgropene, samt tidligere undersøkelser i nærområdet, indikerer en datering til høy- og senmiddelalder. Syv kullprøver ble sendt til radiologisk datering fra syv groper. Dette resulterte i tre dateringer til overgangen mellom vikingtid og middelalder, og fire dateringer til høy- og senmiddelalder. Trevirkets egenalder tatt i betraktning, så kan kullfremstillingen trolig tidfestes til middelalder.