Abstract
Denne oppgaven søker å belyse hvordan mediedekningen av reality-tv i norske aviser opprettholder klassestrukturer i samfunnet ved å bruke Skeggs (1997, 2004) og Bourdieus (1977, 1979, 1986) teorier om kulturelle klasseskiller, og Lamonts (1992) begrep om symbolske grenser. Det blir også diskutert hvilke verdier, mekanismer og blikk media operasjonaliserer med i dekningen av reality-tv og av kvinnelige reality-deltagere. Forestillingen om det egalitære, norske samfunnet gjør påstander om hierarkiserende kulturelle grensedragninger omstridt, men kulturpraksiser og -preferanser er sosialt strukturerte også i Norge. Reality-tv er en av formene det tar. Ved å etablere symbolske grenser klassifiseres samtidig folk, situasjoner og praksiser. Dette er med på å skape et “oss” og “de andre”. Å være “vi” er å være inkludert, hørt og sett. Å være “de andre” er å være usynliggjort og fremmedgjort. Beverley Skeggs påpeker at klasse de seneste årene har vært fraværende i den offentlig debatt, men også innen akademia. Hun mener grunnen til at klasse uteblir som teoretisk verktøy er fordi det som kategori har blitt vanskelig å definere, og dermed blir umulig å måle helt nøyaktig. I en profesjonalisert presse med tilhørende journalistiske normer uttrykkes klasse sjelden eksplisitt, og kan dermed gi en slags optisk illusjon om at klasseskiller ikke eksisterer. Oppgaven diskuterer også reality-tv i en nyliberalistisk kontekst, hvor fokus på individuell suksess og en reduksjonistisk tankegang rundt sosioøkonomiske forhold står sterkt. Denne oppgaven bruker Norman Faircloughs kritiske diskursanalyse for å undersøke kulturelle klasseskiller i norske aviser, selv om det aldri artikuleres direkte i tekstene jeg undersøker. Tidligere forskning viser at arbeiderklassen er underrepresentert i media, men i denne oppgaven ønsker jeg å se på hvordan media også klassifiserer og skaper symbolske grenser i avistekster som tilsynelatende kan virke ordinære eller trivielle.