Hide metadata

dc.contributor.authorBrumoen, Maren Drolsum
dc.date.accessioned2020-10-02T23:45:54Z
dc.date.available2020-10-02T23:45:54Z
dc.date.issued2020
dc.identifier.citationBrumoen, Maren Drolsum. Oslos tre kvinnehus – 1900-tallets løsning for enslige kvinners boligmangel?. Master thesis, University of Oslo, 2020
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/80218
dc.description.abstractDenne oppgaven viser hvordan boligsituasjon i hovedstaden i første halvdel av 1900-tallet rammet de mange enslige selververvende kvinnene på en egen måte. Kvinner var i stort flertall, særlig i byene rundt århundreskiftet. Behovet for å gi kvinnene en mulighet for å livnære seg, sammen med samfunnets økende behov for arbeidskraft, gjorde at flere muligheter innenfor utdanning og næringsliv ble åpnet også for kvinner. Tross de nye mulighetene, forble kjønn og sivil status et hinder for kvinnene på mange områder, inkludert i det vanskelige boligmarkedet. Kvinner fikk nesten uten unntak dårligere betalt enn menn, kun begrunnet i at de som kvinner ikke hadde de samme behovene som menn. I tillegg til lave lønninger, sto kvinnene uten en mannlig forsørger, som fortsatt ble sett på som noe unormalt i samfunnet. Dette gjorde at enslig kvinner sjeldent ble prioritert i Kristianias vanskelige boligmarked. I denne oppgaven viser jeg hvordan kvinnesakskvinner tok opp boligproblemet utover 1900-tallets første halvdel, spesielt gjennom Norsk Kvinnesaksforenings tidsskrift Nylænde. Diskursen sammenlignes med hvordan tilsvarende britiske tidsskrifter tok opp deres liknende problem. Studien viser at kvinnesak og boligkamp var tydeligere koblet sammen i England, mens den norske linjen viet mest oppmerksomhet og bekymring til arbeiderklassekvinnene, og drev kvinnekamp utenom boligsaken. I oppgaven skrives også historien til tre kvinnehus som ble bygget i hovedstaden i perioden 1925 – 1937. Alle husene ble driftet gjennom aksjeselskap som alle ble opprettet av kvinner. Likevel ga kommunen økende støtte til husene, og var en større aktør i de to seneste kvinnehusene. Utviklingen til kommunens støtte til husene speiler samfunnets sosialpolitiske utvikling. Historien til husene, og kvinnene ansvarlig for dem, skrives derfor inn i lys av velferdsutviklingen sammen med maternalismens teorier. Endelig inneholder oppgaven en epilog som reflekter hvordan oppgavens innhold og arbeidet med den kan brukes i undervisning på videregående skoler.nob
dc.language.isonob
dc.subject
dc.titleOslos tre kvinnehus – 1900-tallets løsning for enslige kvinners boligmangel?nob
dc.typeMaster thesis
dc.date.updated2020-10-02T23:45:54Z
dc.creator.authorBrumoen, Maren Drolsum
dc.identifier.urnURN:NBN:no-83317
dc.type.documentMasteroppgave
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/80218/1/Masteroppgave--Maren-Drolsum-Brumoen-.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata