Hide metadata

dc.contributor.authorCappelen, Sofie Stange
dc.date.accessioned2020-09-28T23:51:47Z
dc.date.issued2020
dc.identifier.citationCappelen, Sofie Stange. «Det føltes litt rart å si det, ikke bare tenke det». Emosjonsfokusert kommunikasjon mellom foreldre og søsken til barn med funksjonsnedsettelse. Master thesis, University of Oslo, 2020
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/80147
dc.description.abstractBakgrunn: Parallelt med økning i antall barn diagnostisert med kronisk funksjonsnedsettelse, øker også antall søsken til barn med funksjonsnedsettelse. Denne søskenpopulasjonen har økt risiko for psykiske vansker, og foreldre-søsken-kommunikasjon er funnet å være mindre varm og åpen enn i familier uten et barn med funksjonsnedsettelse. Søskenprosjektet er et samarbeid mellom Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser og Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo. Prosjektet har utviklet SIBS, en evidensbasert intervensjon for å styrke emosjonsfokusert kommunikasjon mellom foreldre og søsken. SIBS fikk økt relevans da Stortingets endring av Helsepersonelloven § 10 a trådde i kraft januar 2018, og søsken ble sidestilt med barn som pårørende til foreldre med sykdom. Hensikten med foreliggende studie var å vurdere hvorvidt SIBS hadde intendert effekt på foreldre-søsken-kommunikasjon. Denne oppgavens forfattere har ikke vært delaktig i prosjektets planlegging og innsamling av data, men har selvstendig analysert datamaterialet. Metode: Studien har et deskriptivt mixed method design. Datamaterialet består av emosjonsfokusert kommunikasjon i ni foreldre-søsken-dyader, filmet ved tre ulike måletidspunkter: før intervensjon (T1), tre (T2) og seks måneder etter intervensjon (T3). Kommunikasjonsendringer beskrives primært på gruppenivå. I tillegg til selvrapporterings-mål har studien inkludert objektive mål, og vurdert hvorvidt effektmålene korrelerer. Resultater: Søskens gjennomsnittlige antall uttrykk for negativ affekt økte mellom hvert måletidspunkt. Foreldres gjennomsnittlige andel åpne responser økte fra T1 til T2, men avtok fra T2 til T3. Fra T1 til T3 innebar dette en samlet reduksjon i andel åpne responser. Det var tidvis overenstemmelse mellom subjektive og objektive mål, men oftest ikke. Objektive mål korrelerte oftere med søskenrapportering enn foreldrerapportering. Konklusjon: Studiens funn indikerer at SIBS evner å påvirke emosjonsfokusert foreldre-søsken-kommunikasjon i positiv retning. Det ble imidlertid også avdekket potensielle utfordringer som antas å svekke SIBS’ evne til forlenget effekt.nob
dc.language.isonob
dc.subjectSIBS
dc.subjectfamiliekommunikasjon
dc.subjectemosjonell støtte
dc.subjectVR-CoDES
dc.subjectemosjonsfokusert kommunikasjon
dc.subjectPCCS
dc.subjectSøsken
dc.subjectforeldre-søsken-kommunikasjon
dc.subjectemosjonell utvikling
dc.subjectemosjonsregulering
dc.subjectECR-RS.
dc.title«Det føltes litt rart å si det, ikke bare tenke det». Emosjonsfokusert kommunikasjon mellom foreldre og søsken til barn med funksjonsnedsettelsenob
dc.typeMaster thesis
dc.typeGroup thesis
dc.date.updated2020-09-29T23:49:24Z
dc.creator.authorCappelen, Sofie Stange
dc.date.embargoenddate2023-05-13
dc.rights.termsUtsatt tilgjengeliggjøring: Kun forskere og studenter kan få innsyn i dokumentet. Tilgangskode/Access code B
dc.identifier.urnURN:NBN:no-83113
dc.type.documentMasteroppgave
dc.type.documentGruppeoppgave
dc.rights.accessrightsembargoedaccess
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/80147/1/PSYC6100_Hovedoppgave_V-r2020_-uten_vedl_Cappelen.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata