Abstract
I Norge snakkes det lite om hudfarge og dens betydning for nasjonal tilhørighet. Det har de siste tiårene blitt gjort mye forskning på innvandrere, deres bakgrunn, erfaringer med arbeidslivet, integrering og diskriminering. En del forsking har også blitt gjort på utenlandsadopterte og deres erfaringer i det norske samfunnet. I stor grad knyttes nordmenn med et ikke-hvitt utseende til disse gruppene. Denne oppgaven tar for seg erfaringene til en gruppe det i norsk kontekst har blitt gjort lite forskning på, som har en utenlandsk bakgrunn, men som hverken er innvandrere, etterkommere av innvandrere eller adopterte. Dette er unge voksne med en norskfødt og en utenlandskfødt, ikke-vestlig forelder. Oppgaven tar for seg spørsmålet om hva erfaringene til disse unge sier om norskhetsbegrepet og identitet i det norske samfunnet, basert på analysen av elleve kvalitative dybdeintervjuer. På bakgrunn av ulike sosiologiske begreper som personlig og nasjonal identitet, stereotyper og rasisme, og interseksjonalitet, basert på teoretikere som duBois, Fanon, Gilroy, Goffmann, Jenkins og Blumer, viser analysen av datamaterialet at hudfarge spiller en viktig rolle for forståelsen av norskhetsbegrepet. Når de kulturelle skillene ikke er tilstede og de formelle, juridiske rammene rundt norsk statsborgerskap er på plass, slik det er tilfellet for personene i utvalget til denne oppgaven, koker det ned til at norskhet og følelsen av å være en del av det norske fellesskapet, i stor grad kobles til utseende og hudfarge. Hvilke aktiviteter man bedriver, hvor man bor eller hvordan man oppfører seg får en mindre viktig rolle, når et ikke-hvitt utseende gjør at man får spørsmål om hvor man egentlig er fra. Oppgaven viser hvordan ikke bare innvandrerstatus har betydning for opplevelser og følelsen av å bli møtt som annerledes, men at det er det fenotypiske utseendet som i stor grad avgjør hvilke erfaringer man har i møtet med andre. Informantene i oppgaven representerer også en gruppe som kan dra nytte av erfaringer fra flere hold og velger i stor grad å bruke dette til sin fordel når det lar seg gjøre. De opplever sin bakgrunn som positiv og nyttig, både på det personlige plan, i møtet med arbeidslivet og i møtet med andre nordmenn, til tross for de negative erfaringene de også opplever. Etter kapitlene om den teoretiske bakgrunnen og metoden brukt i oppgaven, følger analysen delt inn i tre kapitler: 1) vanskeligheten med å passe inn i norskhetsbegrepet, 2) hudfargens betydning og 3) blandet bakgrunn som en styrke. I avslutningen kommer en oppsummering av hovedfunnene og en diskusjon som setter underkapitlene i sammenheng.