Hide metadata

dc.contributor.authorSandberg, Gislaug Østerås
dc.date.accessioned2020-09-28T23:51:36Z
dc.date.available2020-09-28T23:51:36Z
dc.date.issued2020
dc.identifier.citationSandberg, Gislaug Østerås. «Det er jo en verden som vi ikke har vært med på før» – En kvalitativ studie av hjemmeboende eldres forhold til sosiale medier i hverdagen. Master thesis, University of Oslo, 2020
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/80142
dc.description.abstractEldre bor stadig lengre hjemme i egen bolig (Helse- og omsorgsdepartementet, 2018: 21) og samtidig ser man at sosial helse er mer på dagordenen enn tidligere (Helse- og omsorgsdepartementet, 2019: 49). Tiden vi lever i kjennetegnes også av en voldsom teknologisk utvikling der sosiale medier har en stadig økning i andel eldre brukere (Røgeberg, 2018). Denne masteroppgaven kombinerer disse aspektene og ser på forholdet mellom hjemmeboende eldre og sosiale medier. I denne studien prøver jeg å komme nærmere et svar på hvilket forhold hjemmeboende eldre har til sosiale medier i hverdagen. Jeg ser både på hvilke faktorer som påvirker hvordan eldre forholder seg til sosiale medier og jeg ser på hva eldre opplever å få ut av bruken av sosiale medier. Oppgaven er sosiologisk forankret innenfor mediesosiologien og gerontologien. Eldre blir i denne studien definert som mennesker over 75 år og de sosiale mediene som inngår i studien plasseres innenfor de sosiale medier-typene sosiale nettsamfunn og innholdsfellesskap (Haugseth, 2013: 68; 74). Oppgaven forholder seg til Grounded Theory (Glaser og Strauss, 1967). I analysen blir datamaterialet belyst med forskning som tidligere er gjort på feltet og teori fra både medievitenskap og sosiologi, med fokus på livløpsteori, Durkheims teorier om sosial integrasjon (1893; 1897), Couldrys mediepraksisteori (2004) og McQuails bruksstudie-teori (1987). Datamaterialet ble samlet inn gjennom dybdeintervjuer med 10 informanter i alderen 76 til 89 år. Analysen av datamaterialet viste at informantene forholdt seg til de sosiale mediene Facebook, Messenger, Snapchat og Instagram. Informantene var både passive og aktive sosiale medier-brukere, men hadde til felles at de brukte en eller flere sosiale medier flere dager i uken. For å besvare spørsmålet om hva det er som påvirker hvordan eldre bruker sosiale medier kommer studien fram til fire dimensjoner. Familieinvolveringsdimensjonen peker på familiens til tider avgjørende betydning for informantenes inngang til, og kontinuerlig bruk av, sosiale medier. Videre har man normstyringsdimensjonen som viser at informantenes normer gir seg utslag i måten de bruker og forholder seg til sosiale medier på. Teknologidimensjonen peker på at informantenes forhold til teknologi og den teknologiske utviklingen påvirker hvordan de bruker sosiale medier da teknologisk forståelse blir grunnleggende for å kunne bruke sosiale medier. Til slutt viser samfunnsinvolverings-dimensjonen at informantenes ønske om å «henge med» i samfunnslivet rundt dem var av betydning for deres interesse og innsats i forhold til opplæring og bruk av de sosiale mediene. Videre ga analysen grunnlaget for å utarbeide tre dimensjoner som svarer på spørsmålet om hva eldre opplever å få ut av bruken av sosiale medier. Den personlige dimensjonen viser til det utbyttet informantene hadde på et personlig nivå og inkluderte både positive og negative aspekter. Den sosiale dimensjonen som peker på det utbyttet informantene fortalte at sosiale medier ga dem i relasjon med andre mennesker, både familie, venner og bekjente. Denne dimensjonen var den mest framtredende i datamaterialet i forhold til opplevd utbytte. Man ser her at sosiale medier bidrar til at informantene fikk mer kontakt med, og oversikt over, familie og venners liv, at de får bedre kontakt med familien, at familien kom nærmere hverandre, og at sosiale medier også kan oppleves som en erstatning for tradisjonell kontakt. Til slutt har man den samfunnsorienterte dimensjonen som peker på at informantenes bruk av sosiale medier ga en følelse av å «henge med» i samfunnet. Studien finner at sosiale medier bidrar til å gi eldre flere overveiende positive bidrag i hverdagen og viser viktigheten av familien som en del av dette forholdet. Yngre familie er helt sentral, både i de eldres første møte med sosiale medier og videre som en sentral aktør kontinuerlig gjennom deres forhold til sosiale medier.nob
dc.language.isonob
dc.subjectalderdom
dc.subjecteldre
dc.subjectteknologi
dc.subjectlivsløp
dc.subjectsosiale medier
dc.subjecthjemmeboende eldre
dc.title«Det er jo en verden som vi ikke har vært med på før» – En kvalitativ studie av hjemmeboende eldres forhold til sosiale medier i hverdagennob
dc.title.alternative"It's a world we haven't been a part of before" - A qualitative study of elderly people's relationship with social media in everyday lifeeng
dc.typeMaster thesis
dc.date.updated2020-09-29T23:49:17Z
dc.creator.authorSandberg, Gislaug Østerås
dc.date.embargoenddate2025-10-05
dc.rights.termsUtsatt tilgjengeliggjøring: Kun forskere og studenter kan få innsyn i dokumentet. Tilgangskode/Access code B
dc.identifier.urnURN:NBN:no-83239
dc.type.documentMasteroppgave
dc.rights.accessrightsembargoedaccess
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/80142/5/Eldre_og_sosiale_medier_Masteroppgave_Gislaug_Sandberg_2020.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata