Hide metadata

dc.contributor.authorValen, Nora
dc.date.accessioned2020-09-28T23:49:10Z
dc.date.issued2020
dc.identifier.citationValen, Nora. Styring gjennom standardsetting. Er standardisering av norskferdigheter en døråpner til arbeidslivet for innvandrere?. Master thesis, University of Oslo, 2020
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/80077
dc.description.abstractStudier viser at innvandrere diskrimineres i ansettelsesprosesser, og at dette ofte skjer på grunn av arbeidsgiveres usikkerhet knyttet til innvandreres norskferdigheter. For å hindre slik diskriminering har staten blant annet innført «språkstandarden», som er en norskprøve som måler innvandreres språkferdigheter langs en standardisert skala. Språkstandarden har som hensikt å være et standardisert rammeverk som bidrar til likestilte rekrutteringsprosesser gjennom å gi arbeidsgivere bedre informasjon om søkeres norskferdigheter. Det finnes få studier som undersøker om språkstandarden faktisk har en slik effekt, og denne oppgaven bidrar til å fylle dette kunnskapshullet. Oppgaven tilnærmer seg først temaet på en eksplorerende måte, og stiller følgende spørsmål: I hvilken grad har arbeidsgivere nytte av at språkferdigheter standardiseres i rekrutteringsprosesser? Dette analyseres gjennom et surveyeksperiment som sammenligner om arbeidsgivere har størst nytte av å vurdere norskferdigheter gjennom språkstandarden eller gjennom mer subjektive vurderingsformer. Det andre forskningsspørsmålet i oppgaven er drevet av behovet for å se språkstandarden inn i et teoretisk rammeverk. Følgende spørsmål stilles: Hvilke faktorer påvirker hvor nyttig standardisering av språkferdigheter er? Her brukes bidrag fra litteraturen om standardisering til å utlede tre forklaringsfaktorer som testes i en regresjonsanalyse. Forklaringsfaktorene forventer henholdsvis at språkstandardens nytte vil være større i bedrifter hvor det er veldig viktig å snakke norsk, i store bedrifter og når arbeidsledigheten er høy. Datagrunnlaget for analysene er en survey med 391 arbeidsgivere. Analysens funn viser for det første at arbeidsgivere synes subjektive vurderingsformer er nyttigere enn språkstandarden for å vurdere søkeres norskferdigheter, og språkstandarden kan således ikke sies å oppfylle sitt fulle formål. Videre viser regresjonsanalysen at språkstandarden er mindre nyttig i bedrifter hvor det er veldig viktig å ha gode norskferdigheter. Dette forklares med at arbeidsgivere har fått for dårlig informasjon om språkstandarden til å anse den som relevant. Videre viser analysen at bedriftsstørrelse er en indikasjon på hvor nyttig språkstandarden er, der store bedrifter har større nytte av standarden enn små. Kontekstuelle forhold som arbeidsledighet ser i liten grad ut til å påvirke språkstandardens nytte.nob
dc.language.isonob
dc.subject
dc.titleStyring gjennom standardsetting. Er standardisering av norskferdigheter en døråpner til arbeidslivet for innvandrere?nob
dc.typeMaster thesis
dc.date.updated2020-09-29T23:47:42Z
dc.creator.authorValen, Nora
dc.date.embargoenddate3020-06-20
dc.rights.termsDette dokumentet er ikke elektronisk tilgjengelig etter ønske fra forfatter. Tilgangskode/Access code A
dc.identifier.urnURN:NBN:no-83203
dc.type.documentMasteroppgave
dc.rights.accessrightsclosedaccess
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/80077/1/Styring-gjennom-standardsetting.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata