Hide metadata

dc.contributor.authorBjerkehagen, Martin
dc.date.accessioned2020-09-28T23:48:24Z
dc.date.available2020-09-28T23:48:24Z
dc.date.issued2020
dc.identifier.citationBjerkehagen, Martin. Håndtering av policy-problemer relatert til kunstig intelligens i Norge: En sammenligning med Finland, Estland og Storbritannia. Master thesis, University of Oslo, 2020
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/80055
dc.description.abstractTemaet for denne oppgaven er hvordan Norge håndterer policy-problemer relatert til kunstig intelligens (KI), og hvordan den norske håndteringen kan sammenlignes med Finlands, Estlands og Storbritannias tilnærming. Med Norge i sentrum, så vil dette bli belyst gjennom landenes KI-strategier, dokumenter tilknyttet strategien og intervjuer. Oppgavens problemstilling er sammenfattet i ett hovedspørsmål: Hvordan håndterer Norge policy- problemer relatert til KI sammenlignet med andre nordeuropeiske land? For å svare på problemstillingen vil den bli delt inn i tre underspørsmål. Det første underspørsmålet er drevet av at de store teknologiske fremskrittene innen KI har ført til økt fokus på å sikre at teknologiutviklingen ikke strider med samfunnets interesser og verdier. Jeg spør: Hvordan formulerer Norge og andre nordeuropeiske land sine KI-strategier? Dette undersøker hvilke policy-problemer landene har identifisert og hvilke policy-instrumenter de har tatt i bruk for å håndtere disse policy-problemene. Det andre underspørsmålet er: Hvordan kan de nasjonale KI-strategiene bli sammenlignet med hverandre? Dette innebærer å sammenligne landene på bakgrunn av de empiriske funnene som kommer frem gjennom undersøkelsen av det første underspørsmålet. Det tredje, og siste, spørsmålet omhandler hvorvidt KI er et komplekst problem som er vanskelig å definere og som beveger seg over fagområder, sektorer og landegrenser, også kalt et «gjenstridig problem». Spørsmålet er: På hvilken måte er nasjonal håndtering av policy-problemer relatert til KI et gjenstridig problem? Det teoretiske rammeverket rommer konsepter innenfor området offentlig politikk. Konseptene er policy- problemer, policy-instrumenter, policy-konvergens, epistemiske samfunn og gjenstridige problemer. Analysen av landenes håndtering av policy-problemer relatert til KI vil bli utført gjennom et komparativt casedesign kalt Most similar systems design, ved hjelp av dokumentanalyse og intervjuer som datainnsamlingsmetoder. De empiriske funnene tilknyttet det først underspørsmålet viser at den norske KI-strategien er rettet mot offentlig sektor, med stort fokus på infrastruktur og etiske problemstillinger. Den estiske strategien trekker frem lite samarbeid mellom sektorer og mangel på høy kompetanse som to viktige utfordringer å håndtere. Norge, Finland og Storbritannia identifiserer også mangel på ekspertise som et problem, men søker også å styrke den bredere kompetansen i befolkningen innen KI. I analysen av det andre underspørsmålet kommer det frem at alle undersøkelseslandene anser infrastruktur og forskning og utdanning som viktige områder å håndtere for å sikre en positiv KI-utvikling. Gjennom det tredje forskningsspørsmålet kommer det frem at Norge, Finland og Storbritannia håndterer KI som et gjenstridig problem, og at Estland gjør det til en viss grad.nob
dc.language.isonob
dc.subject
dc.titleHåndtering av policy-problemer relatert til kunstig intelligens i Norge: En sammenligning med Finland, Estland og Storbritannianob
dc.typeMaster thesis
dc.date.updated2020-09-29T23:47:10Z
dc.creator.authorBjerkehagen, Martin
dc.identifier.urnURN:NBN:no-83145
dc.type.documentMasteroppgave
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/80055/1/Martin-Bjerkehagen---Masteroppgave.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata