Abstract
De offisielle språkene i Hongkong er i dag kinesisk og engelsk. Det er imidlertid uklart om ‘kinesisk’ refererer til kantonesisk eller putonghua (også kjent som mandarin). Putonghua ble offisielt introdusert for Hongkongs språkmiljø etter britene avsto Hongkong tilbake til Folkerepublikken Kina i 1997. Implementeringen av putonghua forekom stort sett gjennom språkpolitikk innenfor utdanning hvor dette språket ble gjort til et obligatorisk fag. I tillegg var det økt politisk, kulturell og økonomisk innblanding fra Folkerepublikken Kina. Til tross for denne innblandingen har putonghua fått en lunken mottakelse hos hongkongkantonesisktalende. Denne masteroppgaven forsøker å svare på spørsmålet; Hvordan er putonghua oppfattet og brukt av folk med hongkongkantonesisk som morsmål? Dette ble gjort ved først å gjennomgå eksisterende litteratur fra det sosiolingvistiske feltet, spesielt i en Hongkong-kontekst, for deretter å sammenligne den litteraturen med funnene fra kvalitative ansikt-til-ansikt-intervju gjennomført i Oslo og Hongkong i november og desember 2019. Målet til denne masteroppgaven er å formidle kunnskap fra intervjudeltakernes opplevelser og perspektiver som handler om identitet, språkholdninger og språkbruk, og derved tilføye enda en dimensjon til eksisterende forskning. Holdningene og språkbruken deres utforskes ved å se på instrumentell og integrativ motivasjon for språkvalg. Funnene antyder at deltakerne kun brukte putonghua når omstendighetene krevde det, eller når de lagde vitser på rettet mot og på bekostning av putonghuatalende. Denne studien har både hatt et begrenset antall deltakere og en begrenset tidsramme. Det trengs derfor mer forskning på dette temaet for å utdype områder hvor denne studien ikke strekker til.