Abstract
Per i dag er det lite forskning om relasjoner til roboter og chatboter, og enda mindre om hvilke mekanismer som har innvirkning på denne relasjonsbyggingen. Dette vekket vår interesse for å studere hvilke relasjoner voksne mennesker i vår egen kulturelle kontekst kunne få til roboter og chatboter, og hvordan disse relasjonene oppstår. Denne masteroppgaven tar derfor for seg en case-studie med to caser om henholdsvis robotstøvsugere og chatboten Replika, og hvilke relasjoner mennesker kan få til dem. Ved bruk av våre teoretiske rammeverk om relasjoner til artefakter, mekanismer for relasjonsbygging og simulerte sosiale interaksjoner, samt gjennom seks iterasjoner med datainnsamling, presenteres tre forskningsbidrag som vi mener er med på å dekke forskningsgapene som har blitt identifisert. Det første bidraget omhandler å bruke de kjente begrepene arv og miljø som en måte å forstå ulike mekanismer for relasjonsbygging. Videre foreslår vi å bruke disse begrepene for å utvide Seibts (2017) rammeverk for simulerte sosiale interaksjoner fordi det vil gi en høyere presisjon rundt hvem sitt perspektiv som legges til grunn. Avslutningsvis foreslår vi en ny måte å tillegge et artefakt egenskaper fra dyr, mennesker eller noe abstrakt, samtidig som det understrekes at artefaktet ikke er levende. Dette nye begrepet har vi valgt å kalle for alterimorfi.