Abstract
Denne studien handler om hvordan ledere i spesialisthelsetjenestene opplever brukermedvirkning og hvilken erfaring de har med dette i sin virksomhetsutøvelse. Brukermedvirkning på systemnivå er lovregulert og ikke noe helsetjenestene kan velge vekk. Men hvordan fungerer dette i praksis? Hvordan opplever ledere at det er å involvere brukere og hvordan nyttiggjør de seg av pasienter og pårørendes erfaringer til å forbedre tjenestene? Gjennom kvalitative intervju med ni ledere på ulike nivå ved Oslo universitetssykehus HF forsøker denne oppgaven å fange opp lederes egne opplevelser med og refleksjoner om brukermedvirkning. Det var særlig interessant å forsøke å finne ut av hva som hemmet brukermedvirkning og hva som fremmet brukermedvirkning slik de hadde erfart det. Det var stort samsvar mellom det lederne fortalte og tidligere forskning på feltet. Det var også stort samsvar mellom temaene de ni lederne trakk frem i intervjuene. Flere forhold ble beskrevet som avgjørende for å lykkes med brukermedvirkning. Disse forholdene ble enten mestret eller ikke mestret og dette var avgjørende for om de opplevdes som hemmere eller fremmere for god brukermedvirkning. Dette dreide seg om grad av lederprioritering, riktig valg av metode for brukermedvirkning, tilgang på brukerrepresentanter, forståelse av brukernes rolle, kultur og holdninger, opplæring og opplevelse av nytte. Det kan fra dette studiet antydes at brukermedvirkning er et lederansvar som må prioriteres dersom det skal oppleves som meningsfullt. Det må jobbes systematisk med brukermedvirkning som metode og sammen med brukerne kan man utvikle et godt partnerskap som kan bidra til å utvikle morgendagens behandling og pasientens helsetjeneste.