Abstract
Norske kommuner anser befolkningens psykiske helse som sin største helseutfordring, og ønsker mer kunnskap om hvordan de kan jobbe helsefremmende. Skolen er en godt egnet arena for å styrke barn og unges psykiske helse, men skolebaserte tiltak blir sjelden implementert med like god kvalitet som da de ble utviklet. Implementeringsforskning kan bidra med ny kunnskap om hva som fremmer og hemmer implementering av tiltak i skolen. I prosjektene «Robuste barn og unge» i Bærum kommune, «Trygg oppvekst – mestre hele livet» i Rælingen kommune og «Alle har en psykisk helse» i bydel Stovner, blir det innført universelle, psykisk helsefremmende tiltak for barn og unge. Formålet med denne studien var å evaluere implementeringskvaliteten til de skolebaserte tiltakene i disse prosjektene. Joanne Liu og jeg utviklet et spørreskjema for å måle implementeringskvalitet basert på en kvalitativ undersøkelse og det meta-teoretiske rammeverket om implementering, Consolidated Framework for Implementation Science. Vi samlet inn data fra 83 personer som var involvert i de tre prosjektene, og tilsammen ble 81 deltakere inkludert i analysene. Jeg benyttet Mixed between-within ANOVA for å undersøke forskjeller mellom 1) implementeringskvaliteten til prosjektene «Robuste barn og unge», «Trygg oppvekst» og «Alle har en psykisk helse», 2) planleggere og mottakeres rapportering av implementeringskvalitet, og 3) implementeringsdomenene Individer, Tiltaket, Organisasjon, Prosess og Ytre forhold. Analysene indikerte at «Robuste barn og unge» og «Trygg oppvekst» har betydelig høyere implementeringskvalitet enn «Alle har en psykisk helse», og at mottakere generelt opplever implementeringskvaliteten mer negativt enn planleggerne, men i ulik grad på de ulike domenene. Individer og Tiltaket viste vesentlig høyere kvalitet enn de øvrige domenene i denne studien. Funnene indikerer både styrker og forbedringspotensialer i implementeringen, og impliserer at mottakere opplever bedre kvalitet når de blir inkludert i planlegging og gjennomføring av tiltak. Dette er en pilotstudie med få deltakere, og det er derfor viktig å tolke resultatene med forsiktighet. Studien tilbyr en metode for å evaluere implementering, og videre utvikling og bruk av spørreskjemaet kan bidra til å berike implementeringsforskningen.