Abstract
Jenter som kommer til Norge som enslige mindreårige asylsøkere har ofte vært gjennom en traumatisk flukt preget av frykt, brudd i relasjoner og overgrep. De har ingen eller svært begrenset kunnskap om de aktuelle sosiale, kulturelle og politiske normene og forventningene i det nye landet, og heller ingen foreldre å henvende seg til. Jentene blir derfor ofte møtt som sårbare og i behov for omsorg og opplæring. I denne konteksten skal de etablere sitt nye hverdagsliv. Oppgavens formål har vært å undersøke hvordan disse jentene forstår og forhandler frem sin egen hverdag, samt hvilke utviklingsbetingelser som er viktige for dem i denne prosessen. Det ble gjennomført en teoretisk informert tematisk analyse av intervjuer med åtte jenter som kom til Norge som enslige mindreårige asylsøkere. Intervjuene kommer fra prosjektet «Enslige mindreårige asylsøkere: Fra mottak til integrering i Norge» som gjennomføres ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) i perioden 2009-2022. I analysen konstruerte jeg tre temaer: (1) Behov for voksne som bryr seg og som er til stede i hverdagen (2) Etablering av nye vennerelasjoner og (3) Å få bestemme selv og samtidig være takknemlig for det en får. Temaene belyser hvordan flere av jentene etablerer en hverdag under gode oppvekstbetingelser, men uten de emosjonelle båndene de forbinder med å være en del av en familie. I dette spennet mellom strukturell trygghet og relasjonelt savn trekker jentene frem et ønske om å inngå i vennskap med jevnaldrende ungdommer med norsk bakgrunn. Samtidig opplever mange av jentene at de blir selvstendige svært raskt, noe de beskriver som både godt og vondt på samme tid. De tre temaene ble drøftet i lys av et kulturpsykologisk rammeverk med fokus på kulturpsykologiske teorier på utvikling og interseksjonalitetsteori. Dette for å få en forståelse av jentenes opplevelser i lys av deres kontekstuelle betingelser og de maktrelasjonene de inngår i. Overordnet viser studien hvordan jentenes hverdag er preget av både emosjonelle utfordringer, ambivalens og savn, men at de, til tross for a ha vært gjennom mye, mestrer hverdagen sin på flere måter.