Hide metadata

dc.contributor.authorFramstad, Nora Birgitte
dc.date.accessioned2020-09-21T23:50:43Z
dc.date.available2020-09-21T23:50:43Z
dc.date.issued2020
dc.identifier.citationFramstad, Nora Birgitte. Tilrettelegging for og forståelse av funksjonshemming: En kvalitativ utforsking av jobbintervju. Master thesis, University of Oslo, 2020
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/79680
dc.description.abstractPersoner med funksjonsnedsettelser har svakere tilknytning til arbeidslivet. Over tid har politiske endringer trådt i kraft for å fremme et inkluderende arbeidsliv og for å gi personer med funksjonsnedsettelser en sjanse til å delta i arbeidslivet. Velferdsforskningsinstituttet NOVA har et pågående forskningsprosjekt som kalles HIRE, hvor målet er å få bedre kunnskap om arbeidsgiveres holdninger og praksiser overfor jobbsøkere med funksjonsnedsettelser. Jeg har fått muligheten til å samle inn data i forbindelse med HIRE-prosjektet, og siktemålet for denne oppgaven var å undersøke hvordan tilrettelegging på arbeidsplassen blir forhandlet og hvilken forståelse av funksjonshemming som trer frem i forhandlingene. Denne kvalitative studien er basert på observasjoner av jobbintervjuer med seks ulike kandidater i en norsk statlig virksomhet. Analysen av jobbintervjuene har vært teoretisk informert, hvilket betyr at jeg har latt meg inspirere av tidligere teori og skreddersydd analysen til mitt eget datamateriale. Analysen er systematisk gjennomført ved hjelp av analytiske spørsmål og inneholder flere trinn. I analysen ble det undersøkt hvilke typer tilrettelegging som ble presentert under jobbintervjuet (trinn 1), hvordan arbeidsgiver responderte på disse formene for tilrettelegging (trinn 2) og hvilken forståelse som kom frem under forhandlingene (trinn 3). Resultatene tar utgangspunkt i fire kategorier for tilrettelegging: fysiske/teknologiske modifikasjoner, fleksibilitet på arbeidsplassen, sosial tilrettelegging og bevegelig tilrettelegging. Resultatene viste at virksomheten i størst grad var positiv til tilrettelegging som innebar fysiske/teknologiske modifikasjoner og behov for fleksibilitet, og disse kategoriene fikk oftest bekreftende respons. Sosial og bevegelig tilrettelegging derimot, fikk oftere nøytral eller avvisende respons av arbeidsgiver. Dette kan ha tilknytning til en medisinsk forståelse av funksjonshemming som fokuserer på individuelle begrensninger. I sin helhet gir studien en innsikt i hvordan inkluderingsdugnaden kan foregå i praksis og hvordan tilretteleggingsbehov blir mottatt og forstått av norske virksomheter.nob
dc.language.isonob
dc.subject
dc.titleTilrettelegging for og forståelse av funksjonshemming: En kvalitativ utforsking av jobbintervjunob
dc.typeMaster thesis
dc.date.updated2020-09-22T23:48:32Z
dc.creator.authorFramstad, Nora Birgitte
dc.identifier.urnURN:NBN:no-82859
dc.type.documentMasteroppgave
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/79680/5/Masteroppgave-Framstad-2020-.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata