Kunstneren, jorden og hagesenteret -En etnografisk studie av bærekraftighet i en marginalisert kontekst

Abstract

Denne avhandlingen er basert på et fem måneders feltarbeid i Cape Town, Sør-Afrika, våren 2019. Feltarbeidet er utført i et hagesenter i townshipen Khayelitsha, som er en rasemessig avgrenset bydel konstruert av apartheid-regimet i Sør-Afrika. Formålet med feltarbeidet var i utgangspunktet å finne ut hvordan vannmangelen påvirket lokalbefolkningen i Cape Town i post-vannkrisetid. Underveis i feltarbeidet viste det seg imidlertid at mennesker som lever i en marginalisert kontekst har konstant begrenset tilgang til vann, samtidig som de fleste jeg møtte hadde en opplevelse av at vannmangelen var «over». Underveis i feltarbeidet erfarte jeg også at hagesenteret hadde andre utfordringer knyttet til ressurser, enn kun vann. Det har ført til at oppgaven har endret seg fra et fokus på vannmangel i etterkant av en krise, til en studie av ressurstilgang og bærekraft i en marginalisert urban kontekst. I oppgaven retter jeg fokuset på «bærekraftighet», og utfordrer ideen om at fattigdom og bærekraftighet er uforenlig. Informantene mine var opptatt av at hagesenteret måtte være bærekraftig og med det mente de at det måtte klare seg selv. De påpekte at mennesker som lever i en marginalisert kontekst får lite hjelp fra myndighetene og derfor er de nødt til å jobbe for å være selvstendige. Bærekraft var med andre ord et begrep som oppstod i felt og ikke noe jeg selv hadde planlagt å fokusere på i forkant av feltarbeidet. I kapittelet «Hagesenteret, «make gardening cool» og «the soil artist»» introduserer jeg feltet og beskriver ideologien bak hagesenteret, samt «soil artisten» Bandiles filosofi om jorden og hagesenteret. Jeg belyser videre forholdet hagesenteret har til vann etter vannkrisa og viser hvordan en filosofi om bærekraftighet kommer til uttrykk gjennom Bandiles mål om å «gjøre hagearbeid kult». Kapittelet «Markedet- en arena for utveksling og gevinst» setter fokus på markedet som Bandile arrangere i samarbeid med noen studenter fra et universitet i Cape Town. Her utforsker jeg hvordan et mål om kulturutveksling kombineres med markedet som arena for å skaffe kapital, nettverk og ressurser. Utveksling og gevinst er to alternative tilnærmelser til bærekraft, som gjennom markedet forenes. I kapittelet «Lokalsamfunnet, «Home Gardens» og «gjøre bærekraft kult»» introduserer jeg lokalsamfunnet som hagesenteret er en del av og setter Bandiles mål om å «gjøre bærekraft kult» inn i en større, dog lokal, kontekst. Det belyser hagesenterets rolle i lokalsamfunnet og hvordan hagesenteret er bærekraftig i motsetning til hjemmehager. Det handler om at hagesenterets tilnærming til bærekraft er at de skal overleve og bli selvstendige. Det viser seg imidlertid at hagesenteret ikke er bærekraftig alene. Det er avhengig av kapital, utveksling, samarbeid og nettverk, og klarer seg med andre ord ikke helt alene.

This thesis is based on a five months ethnographic fieldwork in Cape Town, South Africa, in the spring of 2019. The fieldwork is conducted in a garden centre based in the township Khayelitsha, which is a racially delineated neighbourhood constructed by the apartheid regime in South Africa. The purpose of the fieldwork was initially to figure out how the water crisis affected the local people in Cape Town post the water crisis. During the fieldwork, however, I figured out that people living in a marginalized context have constantly limited access to water, and most of the people I met understood the water crisis as “over”. During the fieldwork, I also figured out that the garden centre had challenges related to other resources than water. This led the task to change from a focus on water scarcity following a crisis, to a study of resource access and sustainability in a marginalized urban context. In the thesis I focus on “sustainability” and challenge the idea that poverty and sustainability are incompatible. My informants were concerned that the garden centre had to be sustainable and by this meant that it had to be independent. They stressed that people living in a marginalized context receive little help from the authorities, and therefore they must be independent. In other words, sustainability was a concept that arose in the field and not something I had planned to focus on in advance of the fieldwork. In the chapter “The Garden Centre, “make gardening cool” and “the soil artist””, I introduce the field and describe the ideology behind the garden centre. Also, I introduce “the soil artist” Bandile’s philosophy of the soil and the garden centre. Furthermore, I highlight the garden centre’s relationship to water after the water crisis and highlight how a philosophy of sustainability is expressed through Bandile’s goal of “making gardening cool”. The chapter “The market - an exchange and profit arena” focuses on the market that Bandile arranges in collaboration with some students from a university in Cape Town. Here I explore how a goal of cultural exchange is combined with the market as an arena for raising capital, networks and resources. Exchange and gains are two alternative approaches to sustainability, which are unified trough the market. In the chapter “The local community, “Home Gardens” and “make sustainability cool”, I introduce the community that the garden centre is a part of and emphasize Bandile’s goal of “making sustainability cool” in a larger, yet local context. The chapter highlights the role of the garden centre in the local community and how the garden centre is sustainable compared to home gardens. In summary, this thesis is about the garden centre’s approach to sustainability. In this context, sustainability means that the garden centre must survive and become independent. However, it turns out that the garden centre is not sustainable alone. It depends on capital, exchange, cooperation and networks to achieve their goal of becoming sustainable.