Abstract
Oppgaven tar for seg en tendens og et fenomen i samtidskunsten: kunstneres bruk av elementer som er å gjenkjenne fra de førmuseale kuriositet- og raritetskabinettene. Den undersøker hvordan estetikken forbundet med det kuriøse – i oppgaven definert som «kuriøs estetikk», brukes av kunstnere til å kommentere og si noe om kjerneaktivitetene til den moderne museumsinstitusjonen. Dette er undersøkt gjennom utstillingsanalyse av kunstneren Vlad Korneevs utstilling ved det lille, kunstnerdrevede museet, Designpanoptikum i Berlin. Utstillingsanalysen er gjennomført ut ifra Dag Solhjells metoder og teorier om kunstformidling og tolkninger av de formidlende elementer i utstillingsrommet. Gjennom hans metoder skal jeg identifisere de grep som bidrar til å omforme gjenstandene i utstillingen fra det tilsynelatende ordinære til det kuriøse. Ved hjelp av dette materialet i komparasjon med andre kunstneres praksiser ønsker jeg å finne ut hvordan kunstnere i rollen som kunstnerkurator, enten det er med utgangspunkt i egne innsamlede gjenstander eller en museumsinstitusjons samling, bruker den kuriøse estetikken til å utfordre tradisjonelle samlings- og utstillingspraksiser.