Abstract
Denne masteroppgaven er en kvalitativ studie av hvordan nyutdannede, nyansatte lærere opplever å ha en veileder som også er deres leder. Formålet med studien er å undersøke veilederens doble rolle ovenfor veisøkeren, veiledningen som gis og resultatet av veiledningen. Jeg har gjennomført en kvalitativ flercase-studie bestående av fire semistrukturerte intervjuer med nyutdannede nytilsatte lærere i Osloskolen som har fått veiledning av et medlem av ledergruppa ved skolene der de jobber. På bakgrunn av intervjuene, diskuterer jeg hvordan veiledernes lederposisjon eventuelt kan påvirke veisøkeren og veiledningen, og hvilke implikasjoner dette kan ha for valg av veiledere i skolen. Jeg drøfter oppgavens problemstilling i lys av forskningslitteratur innen veiledning, pedagogikk og pedagogisk ledelse, men også sosialantropologi, sosiologi og organisasjonspsykologi. Veiledning er i seg selv et ungt og foreløpig ganske lite forskningsfelt, og denne videre, tverrfaglige tilnærmingen gir bedre grunnlag for å belyse fenomenet jeg studerer. Studien viser at veisøkerne er bevisste på og påvirkes av at veilederen deres også er leder. Hvor bevisste de er, og hvorvidt de opplever den doble rollen som positiv eller negativ, varierer imidlertid mye. Hovedfunnene viser at det ser det ut til å være en fordel at veilederen har mulighet til å gi et bredt grunnlag for relasjonell tillit, og at veilederen viser så få tegn til makt som mulig, men samtidig faktisk bruker ledermakten sin til å minske veisøkers rollestress. Det ser også ut til å være en fordel at veilederen gir styrt eklektisk veiledning, altså at hun tilpasser veiledningen til veisøkers behov ved å hente veiledningsmetodiske grep fra mange ulike tradisjoner og teorier. Funnene antyder at veiledere med veilederutdanning i større grad vil ha kompetansen som kreves for å gi slik veiledning. Funnene tyder også på at slik utdanning kan øke sannsynligheten for at en veileder prioriterer veiledningen og veisøkeren i sin arbeidshverdag, slik at veisøkeren får et bredere grunnlag for tillit, og slik at rollestresset kan reduseres til et konstruktivt nivå, det vil si at stresset kan virke utviklende heller enn hemmende på veisøkeren.