Abstract
Denne studien undersøker forholdet mellom religion og integrering. Den fokuserer på integrering blant innvandrede muslimer og interreligiøs dialog mellom kristne og muslimske trossamfunn, og tar sikte på å finne ut om religion og trossamfunn er bidragsytere eller barrierer når det kommer til integrering. Dette gjøres ved hjelp av en kvalitativ forskningsundersøkelse basert på intervjuer med tre muslimske innvandrere og tre religiøse ledere i Drammen, og fokuset ligger spesielt på denne byen. I studien tas blant annet religiøs identitet, integreringsteori, kontaktteori, sosial kapital og religionsdialog og diapraksis opp i forbindelse med disse spørsmålene. Studien viser at interreligiøs dialog kan være en viktig faktor når man jobber med integrering. Den viser også at muslimer, som alle andre, har ulike forhold til identitet, religion og samfunn. Islam betyr mye for alle de tre muslimske innvandrerne, men dette kommer til syne på ulikt vis. Analysen peker også på noen gjennomgående faktorer som på forskjellige måter spiller inn på integrasjonsprosessen, og tegner et sammensatt bilde av forholdet mellom religion og integrering. Studien viser at trossamfunn kan være en viktig faktor ved det å innlemmes i samfunnet, særlig i begynnelsen av livet i et nytt land. Den diskuterer ulike måter trossamfunnene i Drammen sammen arbeider med integrering og inkludering, og hvordan dette kan bidra til mindre fordommer, brobygging mellom minoritet og majoritet, og dermed også bedre integrering. Mye tyder på at kontakt, samarbeid og sosiale nettverk i forskjellig grad og på ulike måter spiller en avgjørende rolle når mennesker skal innlemmes i samfunnet.