Abstract
Bakgrunn: Apotekfarmasøytene bidrar til riktig legemiddelbruk i befolkningen og er siste skanse før pasienten mottar legemidlene sine. Før utlevering av legemidlene utføres farmasøytkontroll der det kan avdekkes feil eller mangler ved resepten, slik at farmasøyten må gripe inn for å avklare og i blant endre resepten. Slike farmasøytintervensjoner er sentrale for å redusere forekomst av legemiddelfeil, og er et viktig redskap i veien mot tryggere legemiddelbruk. Hensikt: Hensikten med masterprosjektet var å utforske farmasøyters erfaring med reseptintervensjoner gjort grunnet forskrivningsfeil, i primærapotek. I tillegg var det ønskelig å vurdere gjennomførbarheten av en helseøkonomisk analyse for farmasøytintervensjoner ved forskrivningsfeil, basert på hva informantene fortalte om. Metode: Det ble gjennomført semi-strukturerte intervju av 15 farmasøyter med arbeid i primærapotek i januar og februar 2020. Prosjektet ble gjennomført i tråd med godkjenning fra NSD. Det ble brukt systematisk tekstkondensering for analyse av de transkriberte intervjuene. Resultater: Situasjonene informantene fortalte om, samt deres holdninger og meninger ble gruppert i fire hovedkategorier: kommunikasjon, forskrivningsfeil, apotekets lagerbeholdning og forslag til forbedringer. Samtlige informanter var innom temaet kommunikasjon i form av å snakke med en kunde under reseptekspedisjonen, ringe en lege for å løse et problem eller å oppklare en innviklet situasjon med opphav i det øvrige helsevesen. Forskrivningsfeil var en viktig grunn for intervensjon. Det ble nevnt åtte kategorier forskrivningsfeil: preparat, styrke, dosering, pakningsstørrelse, formulering, interaksjoner, identifikasjon og refusjon. Av intervensjoner gjort grunnet apotekets lagerbeholdning, fortalte informantene om situasjoner rundt generisk byttbare legemidler, uregistrerte legemidler og legemiddelmangel. Farmasøytene kom med forslag til forbedringer i eksisterende opplegg, samt nye idéer. Hovedområdene de da snakket om var tekniske forhold, samarbeid mellom lege og farmasøyt, refusjon, og farmasøytoppgaver. Konklusjon: Det ble avdekket at farmasøytenes tanker rundt intervensjoner ikke nødvendigvis omhandler forskrivningsfeil, men andre forhold i helsevesenet og på apoteket, der de så forbedringspotensial. Kommunikasjon og legemiddelmangel var andre sentrale tema. Det er nærliggende å tro at farmasøytintervensjoner er til besparelse for samfunnet, men det er behov for mer nøyaktige beregninger for å kunne utføre en god helseøkonomisk analyse.