Hide metadata

dc.contributor.authorBengtsson, Kajsa Rebecka
dc.date.accessioned2020-08-21T23:48:55Z
dc.date.available2020-08-21T23:48:55Z
dc.date.issued2020
dc.identifier.citationBengtsson, Kajsa Rebecka. Tilpassing av legemiddelkommunikasjon på sykehuset til pasientens helsekompetanse. Master thesis, University of Oslo, 2020
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/78722
dc.description.abstractInnledning: Helsekompetanse beskriver personers evne til å ta kunnskapsbaserte beslutninger om egen helse. Når pasienter skrives ut fra sykehus pålegges de et ansvar å mestre egen sykdom og legemiddelinformasjonen må derfor tilpasses pasientens evne å forstå den. Studier har derimot vist at mange pasienter har vanskeligheter med å forstå helseinformasjon og at informasjonsoverføring om pasientens legemiddelbruk er sviktende mellom ulike behandlingsnivåer. Manglende eller uforståelig legemiddelinformasjon kan bidra til terapisvikt, bivirkninger eller tidlig reinnleggelse. Hensikt: Hensikten med denne masteroppgaven var å utforske hvordan legemiddelkommunikasjon på sykehuset ble tilpasset pasientens helsekompetanse, for at pasienten best mulig skulle mestre egen sykdom etter utskrivning. Metode: Denne masteroppgaven var en del av studien «Legemiddelkommunikasjon på sykehuset – pasientperspektivet», med overordnet hensikt å kartlegge utskrivningsprosessen. Dette ble gjennomført med en kvalitativ studie i form av observasjoner og semistrukturerte intervjuer. Observasjonsstudien ble gjennomført på Indremedisinsk sengepost ved Oslo universitetssykehus, Ullevål og pasientene ble intervjuet senest to uker etter utskrivning. Lydopptak ble transkribert og innsamlet datamateriale ble analysert med hjelp av Malteruds metode for systematisk tekstkondensering. Videre ble datamaterialet analysert med hjelp av samme metode for å belyse problemstillingen for denne masteroppgaven. Resultater: Det ble inkludert 15 pasienter til observasjonsstudien, hvorav 10 ble intervjuet etter utskrivning. Resultatene beskriver ulike aspekter ved pasientenes helsekompetanse og hvordan legemiddelkommunikasjonen foregår mellom pasient og helsepersonell på sykehus. Resultatene er beskrevet i følgende temaer: «Legemiddelinformasjon til pasienten – hva, hvordan og hvorfor», «Legemiddelkommunikasjon – kartlegging av pasientens behov og behandling», «Pasienten som aktiv deltaker i egen legemiddelbehandling», «Tiltak for at pasienten skal mestre egen sykdom», «Pasientens evne til å forstå og bruke legemiddelinformasjon», «Pasientens evne til å søke og vurdere legemiddelinformasjon». Diskusjon: Resultatene viser at mange pasienter tok ansvar over egen helse og viste pasientmedvirkning. Disse egenskaper koplet til god helsekompetanse kan bidra til at pasienten mestrer egen sykdom. Resultatene beskriver imidlertid også hvordan lav helsekompetanse og pasientmedvirkning kan medføre ugunstige helseutfall. Det er derfor viktig at pasienten har nok kunnskap til å medvirke i egen legemiddelbehandling. Helsepersonell burde strebe etter å øke pasientens helsekompetanse og oppmuntre til pasientmedvirkning. Resultatene viser at det i noen tilfeller var et informasjonsgap mellom hva helsepersonell informerte om og hva som nådde pasienten. Pasientene syntes den skriftlige informasjonen var vanskelig å forstå, samtidig som de brukte den som primærkilde for legemiddelinformasjonen de fikk på sykehuset. Studier har vist at mange pasienter glemmer det meste av muntlig informasjon og har vanskeligheter med å forstå skriftlig helseinformasjon. Dette tyder på at det finnes forbedringspotensialer i informasjonsoverføring fra helsepersonell til pasient. Konklusjon: Resultatene i denne studien viser en stor spredning i hvordan pasienter forstår og bruker legemiddelinformasjon, det vil si i pasientens helsekompetanse. Mange pasienter medvirker i helsebeslutninger, mens noen stoler på at legen tar alle avgjørelser. Pasientmedvirkning bidrar til at pasienten tilgodegjør seg helseinformasjon og har mestringstro over egen behandling. For å medvirke i helsebeslutninger må pasienten besitte tilstrekkelig helsekompetanse. Det burde derfor strebes for å øke helsekompetanse og oppmuntre til pasientmedvirkning. Etter utskrivning bruker mange pasienter epikrisen som kilde til legemiddelinformasjon, samtidig som de oppgir at den er vanskelig å forstå. Legemiddelkommunikasjonen på sykehuset er i stor grad tilpasset pasientens helsekompetanse, men det er avhengig av at pasienten husker den. For at pasienten skal mestre egen sykdom etter utskrivning er det viktig at all legemiddelkommunikasjon er tilpasset pasientens helsekompetanse.nob
dc.language.isonob
dc.subject
dc.titleTilpassing av legemiddelkommunikasjon på sykehuset til pasientens helsekompetansenob
dc.typeMaster thesis
dc.date.updated2020-08-22T23:48:30Z
dc.creator.authorBengtsson, Kajsa Rebecka
dc.identifier.urnURN:NBN:no-81824
dc.type.documentMasteroppgave
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/78722/8/Masteroppgave2020_Kajsa_Bengtsson.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata