Hide metadata

dc.contributor.authorLysjø-Jentoft, Janita Ivarsdatter
dc.date.accessioned2020-08-21T23:47:26Z
dc.date.available2020-08-21T23:47:26Z
dc.date.issued2020
dc.identifier.citationLysjø-Jentoft, Janita Ivarsdatter. "Vis meg hvem du omgås, og jeg skal si deg hvem du er!" En komparativ analyse av litteraturens fremstilling av oppvekst og identitet i drabantbyen i Roy Jacobsens "Seierherrene" (1991) og Tove Nilsens "Skyskraperengler" (1982).. Master thesis, University of Oslo, 2020
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/78684
dc.description.abstractDenne oppgaven handler om hvordan litteraturen skildrer oppvekst i drabantbyene utenfor Oslo i etterkrigstiden, nærmere bestemt i 1950- og 1960-årene. Romanene jeg har tatt for meg er Roy Jacobsens Seierherrene (1991) og Tove Nilsens Skyskraperengler (1982). Det er en komparativ analyse som tar for seg hvordan drabantbyen på Årvoll og Bøler er med på å forme identiteten til hovedpersonene, Rogern og Tove. Stedet står sentralt i analysen, og jeg ser nærmere på hvordan drabantbyens fellesskap, tilhørighet, gruppementalitet og språk er med på å forme identiteten til de to. Relasjonene hovedpersonene har til familien og venner er også en sentral del av avhandlingen. For å forstå hvordan drabantbyen fungerte, har jeg satt av en del plass og tid på å forstå hensikten bak utbyggingen, men også byggemåten og hva som ble vektlagt i byggeprosessen. I tillegg har jeg sett nærmere på stedsteori for å forstå hvordan stedet påvirker oss og hvordan vi påvirker stedet. Det er særlig med tanke på drabantbyen og hvordan det, gjennom Rogern og Tove, oppleves å vokse opp der. I begge romanene møter vi en «oss mot dem»-tankegang fra barna i drabantbyen. Kritikken mot hjemstedet deres er med på å forsterke tilhørigheten de allerede føler på. Fellesskapsfølelsen er også sterk, særlig fordi vi ser de tette båndene mellom husmødrene, barna og fedrene. I tillegg er det interessant å se hvordan arbeiderklasseideologien står sterkt hos flere av drabantbybeboerne. I teoridelen har jeg vektlagt Louise Mønster og hennes artikkel At finde sted. En introduktion til stedbegrebet og dets litterære potensiale fra Edda, 2009, samt professor og forfatter Anne-Marie Mais og forfatter Dan Ringaards Sted (2010). De tar alle for seg hvordan mennesket investerer følelser i steder som betyr mye for dem. Samtidig som de vektlegger at stedet påvirker oss, samtidig som vi påvirker det. I tillegg har jeg sett nærmere på Per Thomas Andersens Identitetens geografi. Steder i litteraturen fra Hamsun til Naipaul (2006), der han blant annet introduserer begrepet plasspolygami, som innebærer at man har sterke følelser til flere steder samtidig. For å få en bedre forståelse av relasjoner mellom voksne og barn, har jeg vektlagt barnepsykiater og psykoanalytiker John Bowlbys forskning fra En sikker base. Tilknytningsteoriens kliniske anvendelser (1994) og At knytte og bryde nære bånd. Tilknytning og tab, selvtillid og sorg (1996). Rogerns og Toves oppvekstvilkår i drabantbyen er preget av et sterkt fellesskap, men det betyr ikke at oppveksten er problemfri, og flere utfordringer skal være med på å påvirke deres identitet og forme deres syn på verden utenfor.nob
dc.language.isonob
dc.subject
dc.title"Vis meg hvem du omgås, og jeg skal si deg hvem du er!" En komparativ analyse av litteraturens fremstilling av oppvekst og identitet i drabantbyen i Roy Jacobsens "Seierherrene" (1991) og Tove Nilsens "Skyskraperengler" (1982).nob
dc.typeMaster thesis
dc.date.updated2020-08-22T23:45:48Z
dc.creator.authorLysjø-Jentoft, Janita Ivarsdatter
dc.identifier.urnURN:NBN:no-81913
dc.type.documentMasteroppgave
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/78684/1/Master-Lysj--Jentoft-130520_1428.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata