Hide metadata

dc.contributor.authorSivertsen, Johanne Håkonsdatter
dc.date.accessioned2020-08-19T23:47:06Z
dc.date.available2020-08-19T23:47:06Z
dc.date.issued2020
dc.identifier.citationSivertsen, Johanne Håkonsdatter. Brukertilfredshet med Brief Parent Training - En randomisert studie. Master thesis, University of Oslo, 2020
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/78620
dc.description.abstractForfatter: Johanne Håkonsdatter Sivertsen Tittel: Brukertilfredshet med Brief Parent Training – En randomisert studie Veileder: Terje Ogden Innledning: Brukertilfredshet benyttes i utstrakt grad som et mål på brukeropplevd helse-tjenestekvalitet, og tilfredshetsdata samles inn av etiske pasienthensyn og som et ledd i brukermedvirkning. Tolkning og anvendelse av tilfredshetsdata vanskeliggjøres imidlertid av brukeres tendens til å rapportere om høy tilfredshet uavhengig av behandlingsform og -effektivitet, samt usikkerhet rundt hvilke faktorer som påvirker tilfredshetsrapporteringer. Denne studien sammenligner brukertilfredshet mellom en intervensjons- og kontrollgruppe, for å undersøke om behandlingsform påvirker grad av tilfredshet. Sammenhengen mellom brukertilfredshet og symptomnivå, grad av endring, og andre variabler, undersøkes for å få en bedre forståelse av hva som predikerer tilfredshet. Metode: Denne kvantitative studien er basert på et datamateriale innsamlet i forbindelse med Atferdssenterets (nå NUBU) RCT-effektivitetsstudie av foreldrerådgivnings-intervensjonen Brief Parent Training (N=216) (BPT; Kjøbli & Ogden, 2012). Studien tar for seg foreldrebesvarelser på en modifisert versjon av brukerevalueringsskjemaet «Family Satisfaction Survey». Cronbachs alfa og faktoranalyse benyttes for å estimere reliabilitet i form av indre konsistens og for å forsikre at nye ledd passer inn i skalaen for øvrig. Gruppeforskjeller i tilfredshet mellom intervensjons- og kontrollgruppen undersøkes med t-tester for totalskåre og enkeltspørsmål, og effektstørrelser beregnes med Eta² for å se hvilke enkeltspørsmål som har størst betydning for en eventuell gruppeforskjell. Sammenheng mellom brukertilfredshet og andre variabler undersøkes med korrelasjons- og regresjonsanalyser. Resultater: Intervensjonsgruppen skåret signifikant høyere på total tilfredshet og på alle enkeltspørsmål. Brukertilfredshet korrelerte signifikant med symptomnivå og -endring ved posttest. Symptomnivå og -endring, samt avslutningsårsak og fagpersonens holdninger, viste signifikant prediksjonsevne overfor tilfredshet. Konklusjon: Studien viste at behandlingsform har betydning for brukertilfredshet, og at BPT ga en bedre brukeropplevelse enn tiltakene i kontrollbetingelsen. Tilfredshet kan predikeres av endringer i symptomnivå, samt omstendigheter rundt avslutning og opplevelse av interpersonlige tjenesteaspekter. Studien underbygger at tilfredshetsundersøkelser kan bidra med unik informasjon om brukernes opplevelse av et bestemt tiltaks prosess og utfall, og at de med fordel kan inkluderes i evaluering av helsetjenester i psykisk helsevern.nob
dc.language.isonob
dc.subjectRCT
dc.subjectBrief Parent Training
dc.subjectBrukertilfredshet
dc.subjectConsumer Satisfaction
dc.subjectPMTO
dc.subjectPatient Satisfaction
dc.titleBrukertilfredshet med Brief Parent Training - En randomisert studienob
dc.title.alternativeConsumer Satisfaction with Brief Parent Training - A Randomized Controlled Trialeng
dc.typeMaster thesis
dc.date.updated2020-08-20T23:46:17Z
dc.creator.authorSivertsen, Johanne Håkonsdatter
dc.identifier.urnURN:NBN:no-81726
dc.type.documentMasteroppgave
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/78620/11/Brukertilfredshet-med-Brief-Parent-Training.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata