Abstract
Bakgrunn: Sosial kompetanse er en grunnleggende forutsetning for barns samhandling, fungering og tilhørighet til sosiale fellesskap (Utdanningsdirektoratet, 2016, 2018). Med sosial kompetanse menes emosjonelle, kognitive og atferdsmessige ferdigheter nødvendig for sosial fungering (Garbarino, 1985; Ogden, 2015; Semrud-Clikeman, 2007; Weissberg og Greenberg, 1998). Skjermbruk har de siste årene blitt en vesentlig del av hverdagen til norske barn (Bakken, 2019; Løvgren og Svagård, 2019; Staksrud og Ólafsson, 2019; Statistisk sentralbyrå, 2019). Parallelt har det vært et gjentakende tema i mediebildet og innenfor populærvitenskapen hvorvidt barns skjermbruk bør begrenses for å hindre negativ utvikling (Bjørndal og Røvik, 2019; Lein, 2019; Måleng, 2018; Stabell, 2019). Samtidig foreligger det få, om noen, empiriske kunnskapsoppsummeringer som ser på sammenhengen mellom barns skjermbruk og utviklingen av sosial kompetanse. Formålet med vår hovedoppgave er å bidra til forskningsfeltet ved å gjennomføre en systematisk litteraturgjennomgang hvor sammenhengen mellom barns skjermbruk og utviklingen av sosial kompetanse undersøkes. Metode: Artikkelforfatterne utførte et systematisk litteratursøk i henhold til PRISMA- retningslinjene i databasene MEDLINE, EMBASE og PsycINFO (Liberati et al., 2009). 2142 artikler ble vurdert for egnethet, hvorav 22 møtte oppgavens inklusjonskriterier og ble inkludert i den systematiske litteraturgjennomgangen. Resultater: Det er signifikante sammenhenger mellom barns skjermbruk og utviklingen av sosial kompetanse. Skjermbruk synes å være assosiert med emosjonelle, kognitive og atferdsmessige ferdigheter, men ikke sosiale ferdigheter. Foreldres involvering synes å mediere de observerte sammenhengene. Konklusjon: Resultatene peker i retning av at hvilket medieinnhold barna eksponeres for når de bruker skjermer er av større betydning enn hvilken digital enhet som anvendes. Samtidig kan det være at skjermbruk generelt utgjør en risikofaktor for skjevutvikling, fordi skjermbruk reduserer barnas deltakelse i aktiviteter som er av betydning for positiv utvikling.