Sammendrag
Bakgrunn: Selv om depresjon og angstlidelser er blant de vanligste årsakene til sykefravær i Norge, er en stor andel personer med slike lidelser i fullt arbeid. Det kan dermed stilles spørsmål ved om det er andre faktorer utover de psykiske lidelsene i seg selv, som kan være med å forklare hvorfor noen med depresjon og angstlidelser er i arbeid og andre ikke. En slik faktor kan være subjektive helseplager. Subjektive helseplager (SHC) referer til “vanlige” opplevde plager og symptomer som ikke nødvendigvis oppfyller kriterier for en diagnose og som ofte har ukjent etiologi. Subjektive helseplager er utbredt i den generelle befolkningen, og er vist å kunne redusere arbeidsevnen for de som opplever dem. Mindre er kjent om forekomsten av subjektive helseplager blant personer med angst og depresjonslidelser. Formål: Overordnet mål med studien var å kartlegge forekomsten av subjektive helseplager blant pasienter i behandling for depresjon og angstlidelser. Vi ønsket å undersøke både prevalensen og intensiteten av helseplagene. Ved å sammenligne resultatene mot generell befolkning ønsket vi å undersøke hvorvidt pasienter i behandling for depresjon og angstlidelser opplever flere og andre subjektive helseplager enn generell befolkning. Videre ønsket vi å undersøke hvorvidt subjektive helseplager var assosiert med arbeidsevnen til disse pasientene. Metode: Dataene som lå til grunn for oppgaven var fra en kvalitetsstudie av jobbfokusert kognitiv terapi for angst og depresjon, i regi av Poliklinikken Raskere Tilbake ved Diakonhjemmet sykehus. 625 pasienter i behandling for angst og depresjon ble inkludert i studien. Subjektive helseplager, arbeidsevne og symptomer på depresjon og angst ble målt ved bruk av spørreskjemaene Subjective Health Complaints Inventory, Arbeidsevneindeks, Becks Depression Inventory og Beck Anxiety Inventory. Prevalens av subjektive helseplager ble undersøkt ved hjelp av deskriptiv statistikk. Forskjeller mellom kjønn, aldersgrupper og arbeidsevnegrupper ble undersøkt ved hjelp av t-test, chi-square test og one-way ANOVA. Funnene ble sammenlignet med publiserte referanseverdier hentet fra en norsk referansepopulasjon. Assosiasjoner mellom subjektive helseplager og arbeidsevne ble undersøkt ved multinomisk regresjonsanalyse. Resultater: Prevalensen av subjektive helseplager var høy i utvalget: 99,8% rapporterte om minst en plage de siste 30 dagene. Sammenlignet med generell befolkning hadde pasientene i behandling for depresjon og angstlidelser høyere prevalens og intensitet av subjektive helseplager. Hva gjelder arbeidsevne ble det funnet at pasienter i full sykemelding hadde både flere og mer intense subjektive helseplager sammenlignet med pasienter i fullt arbeid uten sykemelding. Muskel og skjelettplager var den kategorien av plager som var signifikant assosiert med arbeidsevne. Antall subjektive helseplager var signifikant assosiert med arbeidsevne. Etter at det ble korrigert for angst og depresjon var det imidlertid kun somatiske symptomer på depresjon samt høyere alder som var signifikant assosiert med redusert arbeidsevne blant disse pasientene. Konklusjon: Først og fremst belyser studien at pasienter i behandling for depresjon og angstlidelser opplever både flere og mer intense subjektive helseplager enn det en finner i studier på generell befolkning i Norge. Pseudonevrologiske og muskel- og skjelettplager var de vanligste plagene blant disse pasientene. Hva gjelder arbeidsevne ser det ut til at subjektive helseplager, og spesielt muskel- og skjelettplager, har betydning for arbeidsevnen til personer med depresjon og angstlidelser, til tross for at somatiske symptomer knyttet til depresjonen i seg selv forklarer mer.