Abstract
Utgravningen i 2000 var en utvidelse av undersøkelsen som ble foretatt i 1997-98 (rapport ved T.S.Guttormsen). Den første undersøkelsen avdekket deler av et gårdsanlegg fra romertid/folkevandringstid, som besto av flere langhus, grophus, grav, kokegroper mm. (jfr vedlagte artikler av T.S. Guttomsen). Undersøkelsen i 2000 supplerer den tidligere utgravningen, slik at vi nå har en totaloversikt over dette gårdsanlegget. Registreringer ved Akershus fylkeskommune har påvist bosetningsspor på en høyde i samme åker, sør for dette anlegget. Et interessant spørsmål er om disse representerer en parallell gård, eller om tunet har flyttet, slik at disse sporene er eldre eller yngre enn det undersøkte anlegget. Utgravningen fra 2000 avdekket flere stolpehull, hvorav noen ble forsøksvis tolket som et langhus kalt "nordre hus". Dessuten var det enkeltliggende stolpehull som ikke dannet noe møster. Et stolpehull er ikke nødvendigvis spor etter et hus, det kan også være gjerder eller kanskje en dekorert stokk knyttet til ritualer. Det ble dessuten funnet kokegroper, hvorav noen lå samlet, og kan tolkes som gårdens "seremoniplass" eller festplass. Kokegropene illustrerer jernaldergårdens brukstid, og den vedlagte .skjematiske fremstilling av dateringene viser at denne ligger innenfor romertid og folkevandringstid, fra omkring Kr. f. til ca. 600 e.kr. En enkelt datering er fra tiden før Kr.f., og fra denne perioden finns også et datert stolpehull, foruten to groper med brente bein av dyr. Dessuten er det noen dateringer som viser aktiviteter i bronsealder, bl.a. et enkelt, men stort stolpehull er datert 1310-1115 f.Kr. Det er altså påvist aktivitetsspor, men ikke sikre rester etter bebyggelse før Kristi fødsel. Fra "nordre hus" foreligger flere dateringer fra stolpehull, tre av stolpene har overlappende dateringer (romertid) og viser at de må høre sammen (jfr. vedlagte plantegning). Disse ligger i vestre del av huset. To antatte inngangsstolper er datert, og den ene faller sammen med de tre nevnte stolper, mens den andre er fra førromersk jernalder, og omtrent 500 år eldre, disse hører derfor neppe sammen med bygningen. Dette kan bety det at det ikke er et langhus, men et "firestolpershus", som ofte tolkes som et lager, kanskje en form for "stabbur". Det er riktignok ingen dateringer fra den østre delen av det antatte langhuset, det var vanskelig å få kullprøver fra disse. Den dominerende vindretningen går nord~sør (eller omvendt), og de øvrige husene var orientert omtrent nord-sør, mens "nordre hus" ligger øst-vest. Da det virker usannsynlig å bygge et hus på tvers av vindretningen, er det et argument for at dette egentlig er et "firestolpershus". De øvrige stolpehullene her kan kanskje ha sammenheng med et tilsvarende hus. Pollenanalyse fra kulturlag viser kornåker (bygg, hvete, rug) og beite nær boplassen. Undersøkelsen i 2000 var verdifull særlig fordi dette nå er den eneste totalundersøkte jernaldergården i Akershus.
Prosjektleder: Lil Gustafson.