Abstract
Byrkjeflot bruker fotballen som eksempel når han beskriver hvordan det har blitt stadig mer vanlig at ledere må erstattes, om det ikke går som forventet med organisasjonen (Byrkjeflot 2015:62). Vinteren 2018/2019 ble vi vitne til et lederskifte innenfor fotballen som vil bli stående i norsk idrettshistorie. Ole Gunnar Solskjær ble ansatt som midlertidig manager i Manchester United etter José Mourinho som hadde fått sparken etter svake resultater. Den umiddelbare suksessen Solskjær fikk med laget i løpet av sine nittini første dager, før han fikk fast jobb, danner utgangspunktet for denne oppgaven. Ønsket har vært å studere hva som gjorde at dette lederskiftet oppfattes som vellykket, og om det innehar faktorer som kan overføres til andre virksomheter, sett i lys av teorier om autoritet og ledelse. Formålet med oppgaven har vært å forsøke å belyse betydningen av tro i et lederskifte, med Solskjærs umiddelbare suksess som case. Ledelse forutsetter autoritet og autoritet inneholder alltid et element av tro (Sørhaug 2004). Med dette utgangspunktet har oppfattelsen av hvordan tro og autoritet endret seg da Solskjær kom inn i laget, hva det innebar og troens betydning for suksessen og tilliten til Solskjær blitt studert. Det ble utarbeidet et forskningsspørsmål for å kunne svare på dette: Hvordan oppfatter ulike aktører Ole Gunnar Solskjærs lederstil som trener for Manchester United og hvordan kan teorier om autoritet og ledelse bidra til å forstå den umiddelbare suksessen han fikk? Studier av betydningen av tro og autoritet i et lederskifte kan ta mange utgangspunkt. Webers teori om rasjonalitet og legitimt herredømme danner grunnlaget for å studere ledelse og autoritet i denne oppgaven. Det redegjøres også for perspektiver innen nyere ledelsesforskning med vekt på transformasjonsledelse. Flere kvalitative metodiske tilnærminger har blitt benyttet for å skaffe en bred datainnsamling i forsøket på å forstå hvorfor Solskjær fikk umiddelbar suksess som manager for United. Oppgaven har blitt drevet frem i samspillet mellom teori og empiri. Jeg har ikke har lett etter én sannhet, men gjennom eksplorerende arbeid hatt som mål å belyse effekten fra ulike perspektiv. Innenfor case-studier er det nyttig å benytte seg av flere metodiske tilnærminger for at det skal være dekkende (Tjora 2017:41). Jeg har benyttet meg av disse tilnærmingene: Observasjon av supportere, spillere og Solskjær i og utenfor kamp. Pressekonferanser og mediedekning; som intervjuer med Solskjær og spillere. Intervju av informanter, med ulik tilknytning til Solskjær. Det er disse aktørenes oppfatninger som danner det empiriske grunnlaget. Informantene opplever at Solskjær hadde autoritet fra dag én ved sin personlighet og tilknytning til klubben. Gjennom umiddelbart gode resultater og sin lederstil, klarte Solskjær å opprettholde og forsterke denne troen. Funnene viser at Solskjær fikk autoritet og skapte tro gjennom dimensjonene kunnskap, kultur og kommunikasjon, og slik gjenkjennes Webers tre herredømmer i Solskjærs lederskap. Det gjenfinnes også trekk fra transformativ ledelse i Solskjærs ledelsesstil, som kommer til syne gjennom idealisert innflytelse, inspirerende motivasjon, intellektuell stimulering og individuell støtte. Det oppleves at den umiddelbare suksessen baserer seg på tro fra flere aktører, både spillere, supportere, klubben og etterhvert også media, noe som styrket Solskjærs autoritetsgrunnlag også i perioder med motgang.