Abstract
I åkeren øst for tunet på gården Voll øvre ble det innenfor et areal på ca. 1000 m2, undersøkt 20 groper, av disse tolkes 9 som kokegroper (hvorav 4 kokegropbunner). De øvrige gropene er vanskelige å tolke. C14-dateringene av kokegropene viser at disse var i bruk innenfor eldre jernalder, som er det nomiale mønster. I dette tilfellet samler dateringene seg i tidsrommet fra omkring Kr.f. til ca. 400 e.Kr, altså hovedsaklig romertid. Interessant er at to av de andre gropene er datert til yngre jernalder, merovingertid /tidlig vikingtid. Dateringene viser derved at plassen har vært besøkt av mennesker over nesten 1000 år. Det blir ikke mange groper pr. hundreår, men det kan tenkes at det har foregått andre aktiviteter her, som ikke har etterlatt spor. Siden gropene samler seg innenfor et lite areal på åkeren som er undersøkt, er det trolig at det er en kontinuerlig tradisjon. Fosfatanalysen tyder på at kokegropene (og kanskje også de andre gropene) har sammenheng med matlagning, slik man ofte tolker dem. Kokegropfelt tolkes vanligvis som festplasser, og måltider laget i kokegroper kan knyttes til ritualer i forbindelse med hedensk kult. Pollenanalysen og treslagene i gropene viser at denne samlingsplassen var en liten gressvoll med engblomster omgitt av en åpen skog med bjørk, or og osp, med innslag av hegg, rogn og litt hassel. Kanskje er dette "en hellig lund", slik gemanernes kultsteder er beskrevet i Tacitus (romer fra tiden omkring Kr.f.). Blomsterslag tyder på beitebruk og noen få kornpollen at det er korndyrking i nærheten. Undersøkelsen viser at de samme ritualene knyttet til kokegroper foregikk her som i mer sentrale strøk på østlandet. Idirekte viser undersøkelsen at det har vært jordbruksbosetning i området fra omkring Kr. fødsel. Det er ikke usannsynlig at gården Voll var etablert på det tidspunkt, nesten 1000 år før gårdens maktposisjon uttrykkes gjennom en rik vikingtidsgrav.
Prosjektleder: Lil Gustafson.