Abstract
Det ble ved undersøkelsen undersøkt to tjæremiler, kalt R1 og R2. Den ene (R1) antas å ha vært en tjæregrop, mens den andre (R2) med stor sannsynlighet har vært en tjærehjell. Hjellen har trolig brent og rast ut, med påfølgende forskyvninger i massene i anleggets nedre halvdel. Tjærehjellen hadde en delvis bevart tappekanal, mens tilsvarende innretning trolig er blitt fjema fra tjæregropa. Det blei ikke observert noe sikkert oppsamlingssted for tjæra ved de to anlegga. Rette spikstykker i begge anlegga tyder på at det ikke er røtter som har vært råstoff for tjæreproduksjonen. De mange likhetstrekka mellom de to, og deres beliggenhet nær hverandre, gjør det samsynlig at de kan ha tilhørt en og samme fase. Dette viser i så fall at begge typer tjæremiler har vært brukt samtidig i dette området på omtrent samme tid. Ingen av milene ser ut til å ha hatt mer enn en bruksfase. Tre kullprøver ble C14-datert ved NTNU, Trondheim. En kullprøve fra tjæregropa R1 daterer denne til 1420-1460 e.Kr. To kullprøver fra den mulige tjærehjellen, R2, daterer denne til 1425-1480 e. Kr./1520-1645 e.Kr.
Prosjektleder: Inger M. Berg-Hansen.