Abstract
Er det slik at den økonomiske ulikheten i samfunnet i seg selv påvirker hvor lenge vi lever? En rekke studier har undersøkt dette spørsmålet de siste tiårene, og konkludert både i favør og disfavør av inntektsulikhetshypotesen, som postulerer at høy inntektsulikhet forårsaker dårlig folkehelse i velstående land. Ifølge den britiske epidemiologen, Richard Wilkinson, opererer ulikheten via psykososiale prosesser som større sosial distanse, lavere tillit og solidaritet folk imellom, noe som blant annet skal bidra til høyere stressnivå, og derav dårligere helse (Wilkinson & Pickett 2009). Til tross for stor popularitet, hersker det likevel splid og usikkerhet rundt teoriens gyldighet, blant annet på grunn av sprikende funn og metodiske uenigheter. I denne studien tester jeg hypotesen i Norge, gjennom å undersøke hvorvidt økt økonomisk ulikhet påvirker individuell dødssannsynlighet. Tidligere studier har i all hovedsak benyttet inntekt som ulikhetsmål. Som et ytterligere bidrag til forskningsfeltet ser jeg i tillegg på effekten av formuesulikhet, og om utfallet varierer avhengig av hvilket ulikhetsmål man benytter. Datagrunnlaget for analysen er longitudinelle norske registerdata fra perioden 1993-2013. Disse inneholder også områdeinformasjon som muliggjør bruk av kommunefasteffekter for å kontrollere for uobserverte kommunale trekk som er konstante over tid. Utvalget i undersøkelsen består av norskfødte kvinner og menn i alderen 30-89 år. Etter utvalgs-begrensninger inneholder datasettet ca. 54 millioner personår-observasjoner, og i løpet av perioden skjedde det i alt 697 230 dødsfall. Av de empiriske analysene i denne studien fremkommer det få tydelige tegn til at verken inntekts- eller formuesulikhet skulle være viktige determinanter for dødelighet i en norsk kontekst. Sammenhengene er signifikante i de enkleste modellene, men likevel veldig små. Etter inkludering av fasteffektene, skjer det en betydelig reduksjon i effekt, og i enkelte modeller blir estimatene ikke-signifikante. Analysene viser noen små tendenser til forskjeller i påvirkning avhengig av egen inntekt, hvor personer lenger ned i inntektsfordelingen ser ut til å være noe mer sensitive for økonomisk ulikhet enn personer med høy inntekt og formue. Disse funnene må imidlertid tas med noen forbehold da utslagene i utgangspunktet er svært små. Når det gjelder formuesulikhet, ser denne ut til å være av enda mindre betydning for dødelighet enn det inntektsulikhet er. I drøftingen av årsaker til hvorfor jeg ikke finner noen effekt, diskuterer jeg om det skyldes trekk ved det norske samfunnets organisering – med et progressivt skattesystem med vekt på omfordeling, omfattende og universelle velferdsrettigheter, og høye nivå av tillit. Kanskje er det disse faktorene som holder ulikhetseffektene «i sjakk» i egalitære samfunn? Jeg kan ikke utelukke at det også kan finnes en terskeleffekt for når inntektsulikhetshypotesen blir gyldig – at ulikhet kun har helseskadelige virkninger i samfunn med ulikhet over et visst nivå. Det at formuesulikheten, som jo er langt høyere enn inntektsulikheten, ikke hadde noen større betydning for dødssannsynlighet, taler imidlertid ikke for at dette er tilfellet. Jeg stiller også spørsmål ved om de sterke sammenhengene som er funnet tidligere kan skyldes konfundering fra trekk ved de geografiske områdene som undersøkes, som kan kompensere for ulikhetseffektene. Med gjeldende datamateriale kan jeg kontrollere for enkelte uobserverte trekk ved kommunene (gjennom kommunefasteffekter), men det er likevel sannsynlig at det fortsatt gjenstår konfundering. Dette gjør at det er vanskelig å vurdere hvorvidt sammenhengen er kausal, slik Wilkinson har hevdet at den er.