Abstract
Gjennom analyse av et datamateriale bestående av tretten kvalitative intervjuer søker denne studien å forstå sosial kontroll av skeiv kvinnelig seksualitet i religiøse miljøer. Kontrollen undersøkes med utgangspunkt i skeive kvinners ståsted. Masteroppgaven bidrar til å fylle et tomrom i forskningslitteraturen ved å utforske en problematikk som tidligere ikke har vært studert i en norsk kontekst. Oppgavens teoretiske rammeverk bygger for det første på avvikssosiologiske og feministiske teorier. Her inngår blant annet begreper og teori fra Stanley Cohen, Erving Goffman, Iris Marion Young og Nancy Fraser. Dessuten benytter oppgaven teori og innsikt fra religionssosiologien, deriblant Asifa Sirajs og Melissa Wilcoxs studier av skeive muslimer og kristne. Intervjudeltagerne i studien er tretten skeive kvinner som har vokst opp med tilknytning til kristne eller muslimske miljøer. Jeg søker å forstå hvordan kontrollen av deres seksualitet foregår ved å stille følgende forskningsspørsmål: 1) Hvilke former for sosial kontroll av skeiv seksualitet har kvinnene opplevd i sine muslimske og kristne miljøer? 2) Hvordan mestrer de denne kontrollen? Og: 3) På hvilke måter er formene for kontroll og mestring like for kvinnene med kristen og muslimsk bakgrunn og på hvilke måter skiller de seg fra hverandre? De to første spørsmålene besvares gjennom analysen, det siste i oppgavens avsluttende kapittel. I den avsluttende diskusjonen drøftes det også hvordan kontrollen informantene har opplevd kan forstås i lys av Youngs teori om undertrykkelse og Frasers begreper om anerkjennelse og rettferdighet. I analysen kommer det fram at kontrollen informantene opplever i stor grad foregår gjennom taushet. Det prates lite om skeivhet i miljøene. Synet på sex og kjærlighet er svært heteronormativt, det samme gjelder idealet om mann og barn. Slik usynliggjøres skeivhet. Videre framstilles det som uforenelig å være en god kristen eller muslim og samtidig være skeiv. Det tegnes opp et bilde av skeive som «de andre». Skeivhet blir framstilt som noe som ikke ha noe med kjærlighet å gjøre. Det er derimot sykt, perverst og demonisk. For informantene med muslimsk bakgrunn konstrueres skeivhet som vestlig og hvitt innad i miljøet. Samtidig konstrueres islam som homofiendtlig i storsamfunnet og skeive miljøer. Gjennom usynliggjøringen, stereotypifiseringen, stigmatiseringen og andringen, kontrolleres kvinnenes seksualitet. Informantene har videre opplevd å bli avvist av andre i miljøet fordi de er skeive. Oftere enn avvisning opplever de riktignok å befinne seg i situasjoner hvor de verken anerkjennes eller direkte avvises. Ved å være skeive bryter kvinnene dessuten med normer for femininitet innad i sine miljøer, noe de møter sanksjoner for. Én av informantene har blitt utsatt for fysisk vold. Flere lever med en frykt for vold. Denne trusselen er belastende i seg selv og inngår i kontrollen av kvinnenes seksualitet. Ettersom «skeiv» og «kristen» eller «muslim» presenteres som gjensidig utelukkende i miljøene blir det nødvendig for informantene å foreta indre identitetsforhandlinger. Flere av deltagerne har forsøkt «å slutte» å være skeive for å løse forhandlingene. Andre igjen, har forlatt troen. En tredje strategi er å forsøke å forene de to. For å muliggjøre dette benytter informantene religiøs individualisme. Ved å fokusere på kjærlighet og ideen om at Gud har skapt dem skeive, omtolker de religionen homopositivt. Kontrollen gjør også at informantene må forholde seg til spørsmålet om de skal være åpne eller ikke. Flere velger å inngå kompromisser på åpenhet for å bevare relasjonen til familien og dessuten unngå homonegativitet. Kvinnene tar i bruk «følere» for å bedømme når de skal være åpne. Den konstante vurderingen er i seg selv en belastning og en del av et minoritetsstress informantene opplever. I enkelte situasjoner velger deltagerne å bryte relasjoner med mennesker som ikke anerkjenner seksualiteten deres. Samtidig er det viktig for informantene å jobbe for åpenhet. Tidvis velger de derfor å være aktivt synlige og ta oppgjør med homonegative holdninger. De ønsker særlig å gi andre skeive en positiv forståelsesramme av egen seksualitet. Stolthet er en viktig medisin mot skam for informantene. Imidlertid skaper stolthets-diskursens krav til åpenhet problemer: Kvinnene opplever åpenhet som en betingelse for stolthet og har derfor vansker med å føle seg stolte. I oppgavens avsluttende diskusjon argumenterer jeg for at informantene gjennomgående opplever en heterosexistisk underkjennelse av sin seksualitet. Denne underkjennelsen skjer ved at skeiv sosial status gjennom kontrollen etableres som mindreverdig, ekskludert, annerledes og dessuten usynlige i kvinnenes religiøse miljøer. Med utgangspunkt i Frasers teorier hevder jeg at så lenge skeivhet ikke anerkjennes i miljøene, eksisterer det heller ikke rettferdighet. Det er nødvendig å erstatte heterosexistiske verdimønstre slik at kvinnene kan oppnå anerkjennelse.