Hide metadata

dc.contributor.authorHongve, Tuva Weideborg
dc.date.accessioned2020-02-07T23:45:58Z
dc.date.available2020-02-07T23:45:58Z
dc.date.issued2019
dc.identifier.citationHongve, Tuva Weideborg. Stemmer i spill i Edvard Griegs Haugtussa, opus 67. Master thesis, University of Oslo, 2019
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/72883
dc.description.abstractI denne masteroppgaven tar jeg for meg Haugtussa, opus 67, en syklus på åtte sanger for sang og klaver av Edvard Grieg (1843-1907), utgitt i 1898 og basert på utdrag fra Arne Garborgs diktsamling fra 1895 med samme navn. Haugtussa er en levende del av den samtidige musikkulturen i Norge, som musikere stadig trekkes mot og gir nye fortolkninger av. Med masterprosjektet har jeg undersøkt spennet mellom partituranalyser og mine egne og andres utøvende fortolkninger av Haugtussa. Oppgaven inkluderer en analytisk gjennomgang av de åtte sangene, med vekt på blant annet musikalsk form og struktur, harmonikk og stemmeføring for å undersøke sammenhengen mellom musikk og poesi og hvordan karakteren Veslemøy fremstilles hos Grieg, og lytting til forskjellige innspillinger av Haugtussa der jeg undersøker hvordan musikerne fortolker Griegs notemanuskript. Jeg har hatt en hermeneutisk tilnærming til Haugtussa og ønsket å vise at Griegs Haugtussa både er notene og den klingende musikken som forløper i tid, og hvordan noten går i dialog med utøvelser, og ulike utøvelser i dialog med hverandre. Grunnlagsdiskusjoner om forholdet mellom musikkanalyse og utøvelse har satt søkelys på hvordan de ulike innfallsvinklene kan berike hverandre. Carolyn Abbates diskusjon i artikkelen «Music – Drastic or Gnostic?» (2004), om musikk i virkeligheten er en drastisk, samtidig hendelse eller gnostisk, i betydningen teoretisk og kunnskapsbasert, peker på et spenningsfelt som jeg har forfulgt i oppgaven. Verk kan være et vidt begrep som inkluderer både skrevne noter, og en mer performativ forståelse av dem. Det siste inkluderer klingende musikk i innspillinger, bevisstheten om musikk for et «indre øre» og å utøve. Jeg belyser hvordan «gjøre det som står i notene» ikke er noe entydig, og at slike ambisjoner har noen problematiske sider. Hermeneutiske prinsipper som Gadamers begrep om spill og horisont, og forskning på tidligere tiders utøvertradisjon belyser dette. Performativ teori og estetikk har også vært viktig i utdypingen av de auditive analysene og for å beskrive min egen utøvelse. Jeg har tatt utgangspunkt i at den kreative prosessen som skjer når en selv skal utøve verket tilføyer flere lag av mening og forståelse. En ser på den måten verket innenfra og får en annen tilgang til det. Som utøver besitter en mye taus kunnskap, både i det å synge og formidle. I masterprosjektet har jeg satt denne tause kunnskapen i bevegelse i møte med Haugtussa.nob
dc.language.isonob
dc.subject
dc.titleStemmer i spill i Edvard Griegs Haugtussa, opus 67nob
dc.typeMaster thesis
dc.date.updated2020-02-07T23:45:58Z
dc.creator.authorHongve, Tuva Weideborg
dc.identifier.urnURN:NBN:no-76011
dc.type.documentMasteroppgave
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/72883/6/Masteroppgave-Tuva-W-Hongve-25-10-19.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata