Abstract
I forbindelse med utvidelsen av grustak på Berby Herregård i Halden foretok Kulturhistorisk museum i Oslo en utgravning sommeren 2018. Undersøkelsen omfatter ID43060-5 som var registrert som en steinalderboplass. Lokaliteten ble undersøkt ved konvensjonell rutegraving. Det ble gjort til sammen 2944 funn av flint og keramikk. Tre nedgravninger er datert til etterreformatorisk tid (320 – 370 ±35 bp), og har ingen forbindelse til det arkeologiske funnmaterialet eller høyden over havet (27-29 moh). Funnmaterialet er ikke ulikt de samtidige gropkeramiske boplassene i Bohuslän i Sverige, med store mengder tangespisser, flekker og sylindriske kjerner- og fragmenter av flint, keramikk og firesidige (slipte) flintøkser. Boplassens høyde over havet samsvarer også med de gropkeramiske boplassenes beliggenhet på den svenske siden av grensen. Dette tyder på at situasjonen kan ha vært den samme i Bohuslän og rundt Oslofjorden som på Gotland, der det synes som om at den opprinnelige befolkningen med røtter i mesolitikum fortsatte med sitt tradisjonelle næringstilfang (jakt og fangst), mens det var innvandrende jordbruksgrupper som bygde megalittgravene.
Prosjektleder: Per Persson.