Abstract
Etter signeringen av fredsavtalen mellom FARC (Fuerzas Armadas Revolucionarias de Colombia) og den colombianske staten i 2016, har Colombia vært vitne til en ”babyboom” blant tidligere FARC-stridende kvinner. Denne studien ønsker i denne sammenhengen å bygge en forståelse for disse kvinnenes valg om å bli mødre nå, og hvordan kontekstene som kvinnene har levd i kan ha hatt en innvirkning på dette valget. Studien ser på hvilke refleksjoner kvinnene gjør seg rundt morskap og deres rolle som kvinner, både før de sluttet seg til FARC, under konflikten og nå som mødre i en postkonfliktkontekst. Dette vil bli diskutert med utgangspunkt i tidligere FARC-stridende kvinners egne vitneutsagn. For å gjennomføre studien gjorde jeg et feltarbeid i Colombia i august, 2018. Jeg bodde en periode sammen med tidligere FARC-stridene kvinner i en reintegreringsleir, og gjennomførte da intervjuer med ni kvinner. De har alle blitt gravide under fredsforhandlingene, eller etter at fredsavtalen ble signert. Materialet har blitt analysert via en sosialkonstruksjonistisk forankret tematisk analyse. Vi kan si at de tidligere FARC-stridende kvinnenes valg om å bli mødre kan tolkes på mange forskjellige måter. For mange har det vært en avgjørende faktor at de omsider har etablert seg på ett bestemt sted, gjerne med en partner de har ønsket å stifte familie med, og at de for første gang har fått muligheten til å bære frem et barn. Det faktum det ikke var tillat for kvinnene å få barn under konflikten, og at de nå omsider har muligheten, kan ha hatt en innvirkning på økningen i antall graviditeter. Det er også grunnlag for å påstå at mange av kvinnene har valgt å få barn som en forpliktelse til fredsavtalen. Bevæpnet med et barn i armene ønsker de å fortsette kampen for fred. Deltakerne i studien knytter ”babyboom’en” blant tidligere FARC-stridende kvinner direkte til fredsavtalen, hvilken de betegner som muliggjørende for morskap.
After the FARC (Fuerzas Armadas Revolucionarias de Colombia) and the Colombian government signed a peace agreement in 2016, Colombia has witnessed a "baby boom" among female FARC ex-combatants. This study seeks to build an understanding of these women’s choice to become mothers, and how the contexts in which these women have lived may have had an impact on this choice. The study looks at what reflections women make about motherhood and their role as women, before joining the FARC, during the conflict and now as mothers in a post-conflict context. This will be discussed on the basis of the testimonies of female FARC ex-combatants. I conducted fieldwork in Colombia in August 2018. I lived with ex-combatants in a reintegration camp for a short period, conducting interviews with nine women. They have all become pregnant during the peace talks, or after the peace treaty was signed. The material has been analysed using a social constructionist-based thematic analysis. There are several reasons why the female FARC ex-combatants who participated in my study choose to have children. For many, it has been a deciding factor that they have finally established themselves in one particular place, preferably with a partner they have wanted to start a family with, and that they, for the first time, have been given the opportunity to bring up a child. The fact that women were not allowed to have children during the conflict, and that they now have the opportunity, may have had an impact on the increase in the number of pregnancies. There are also grounds for claiming that many of the women have chosen to have children as a commitment to the peace treaty. Armed with a child in their arms, they want to continue the fight for peace. Participants in the study link the "baby boom" directly to the peace agreement, which they see as enabling motherhood.