Abstract
Forfattere: Simen Aurstad Gjernes og Hanne Sofie Wernø Nilsson Tittel: Veiledet internettbasert selvhjelp i primærhelsetjenesten: Implementeringskvalitet fra behandlernes perspektiv Veileder: Henrik Natvig Bakgrunn: Internettbaserte behandlingsprogrammer med grunnlag i kognitiv atferdsterapi, såkalte ICBT-programmer, har gjennom de siste to tiårene blitt utviklet og evaluert i randomiserte kontrollerte studier for å møte behovet for effektiv og mer tilgjengelig behandling av vanlige psykiske lidelser som angst og depresjon. Forskning på ICBT har i all hovedsak dreiet seg om effekt- og effektivitetsstudier, mens implementeringsaspekter er viet lite oppmerksomhet. Normalization process theory (NPT) bruker begrepene koherens, kognitiv deltakelse, kollektiv handling og refleksiv monitorering for å beskrive hvordan en ny intervensjon integreres i eksisterende praksis og omgjøres til innlærte rutiner. Denne prosessen kalles normalisering. Formålet med denne pilotstudien har vært å evaluere kvaliteten på den tidlige implementeringen av ICBT-programmet iFightDepression (iFD) i Norge. Dette ved å undersøke 1) hvorvidt normalisering predikerte bruk av iFD (programintegritet), 2) hvorvidt behandlerne som hadde deltatt på kurs hadde høyere grad av normalisering og bruk av iFD enn de som hadde fått online-opplæring, 3) hvorvidt behandlerne hadde brukt intervensjonen som tiltenkt (behandlingsintegritet) og 4) hvilke faktorer behandlerne opplevde at hindret eller fremmet bruken av iFD. Resultatene danner grunnlag for den videre implementeringen og senere undersøkelser i større skala. Metode: Pilotstudien hadde et kvantitativt forskningsdesign med en teoribasert tilnærming, hvor 26 behandlere besvarte en spørreundersøkelse, tilsvarende en responsrate på 41%. Spørreskjemaet ble utviklet med utgangspunkt i NPT og besto av testledd hentet fra Normalization Measure Development Questionnaire, samt testledd som målte behandlingsintegritet og hindringer og fasilitatorer for bruken av iFD. Gruppeforskjeller ble undersøkt mellom de som hadde tatt i bruk iFD, versus de som ikke hadde tatt iFD i bruk, samt mellom de som hadde deltatt på kurs versus de som hadde fått online-opplæring. Resultater: I tråd med NPT predikerte målte nivåer av kognitiv deltakelse, kollektiv handling og refleksiv monitorering behandlernes bruk av iFD (programintegritet). Det ble ikke funnet signifikante gruppeforskjeller i normalisering og programintegritet mellom online-opplæring og kurs. Behandlerne viste lav behandlingsintegritet med lav etterlevelse av tilstandskriteriet og veiledningen. Pasientfaktorer og tekniske problemer var sentrale hindringer for behandlernes bruk av iFD. Konklusjon: Begrenset iverksetting av intervensjonen og etterlevelse av veiledningen bekrefter utfordringer ved implementeringsprosessen. Funnene i denne studien gir grunnlag for tiltak som kan styrke kvaliteten i den videre implementeringen av iFD: rekruttering av lokale nøkkeldeltakere, en videre satsning på online-opplæring med økt fokus på evidensgrunnlaget for iFD, økt støtte og oppfølging i etterkant av opplæringen, optimalisering av praktiske rammebetingelser, tilpasninger for å bedre verktøyets brukervennlighet, samt fokus på behandlerens bidrag til økt pasientmotivasjon. Studien viste at en teoribasert tilnærming med utgangspunkt i NPT kan være nyttig i konteksten av implementering av ICBT i primærhelsetjenesten, hvilket gir grunnlag for videre bruk av NPT som teoretisk rammeverk i fremtidige studier av implementeringskvalitet.