Abstract
Våren 2017 gjennomførte Kulturhistorisk museum arkeologisk utgravning på Drognes i Nes kommune, Akershus. Undersøkelsen ble utført i forbindelse med omregulering av dyrket mark til boligformål på deler av Drognes gård. Utgravningen avdekket et fler-faset gårdstun som har vært under stadig endring innenfor tidsspennet folkevandringstid-vikingtid. Tiltaksområdet omfattet dyrket mark som dekket to høydedrag med god utsikt mot Glomma. Akershus fylkeskommune gjennomførte arkeologisk registrering av området i 2007. Undersøkelsen påviste omfattende spor etter bosetning (Id114281) på Drognes, i tillegg til en branngrav fra vikingtid som på grunn av sin utsatte tilstand ble undersøkt i 2007. I følge eldre kart skal det ha ligget ytterligere fem gravhauger langs Glomma som hørte til Drognes. I dag finnes bare avmerket en gravhaug (Id22166). Gården har også vært kirkested for en sognekirke (Id84037) i middelalderen og har gitt navnet til sognet. Under utgravningen ble det maskinelt avdekket 5186 m² fordelt på tre felt Lok 1-3. Det ble påvist 487 strukturer, hvorav 477 bosetningsspor på Lok 1. Disse bestod i hovedsak av stolpehull, hvorav 132 er tolket som knyttet til en av åtte treskipete langhus. Husene fordelte seg langsmed feltets vestlige og nordlige avgrensning der plasseringen ga god synlighet mot Glomma. Byggene har sannsynlig variert mellom 12 og 25 meter i lengde, og 5 og 7 meter i bredde, og de fleste har trolig omfattet flere rom eller aktivitetssoner. Brukstiden til de enkelte husene fordeler seg periodevis innenfor lokalitetens tidsspenn, og flere er samtidige. Sentralt og sør på feltet (tunet) ble det påtruffet vannhull/brønner, kulturlag og kokegroper. Ytterligere stolpehull, groper og nedgravninger ble avdekket mellom husene. Fordelingen av strukturer, og deres kontekster indikerte at området omfattet et flerfaset gårdstun. Det ble funnet gjenstander av kleberstein, jern og glass, i tillegg til brente bein og brent/sintret leire. Blant funnene av kleber er det tre emner som vitner om tilvirkning -og produksjonsaktivitet på boplassen. Dette er interessant fordi det er kjent flere klebersteinsbrudd i denne delen av Romerike og kleber har vært en viktig eksportvare i vikingtid. Naturvitenskapelige analyser har påvist spor etter dyrkning i nærområdet og det er funnet brente korn av emmer/spelt, bygg og rug. Blant funnene av brente bein er det påvist storfe, svin, sau/geit og fisk. Ubrent trevirke ble funnet i flere av stolpehullene knyttet til takbærende stolper, og disse er vedartsbestemt som furu. Dette antyder at det takbærende reisverket i husene var av dette materialet. I en av brønnene er det også funnet mulig klåtre som ofte blir forbundet med treskjæring. Det foreligger 41 radiologiske dateringer fra utgravningen som i hovedsak dekker tidsspennet folkevandringstid-vikingtid.
Prosjektleder: Margrete Figenschou Simonsen.