| dc.description.abstract | I forbindelse med industriutbygging ved foten av Hanekleiva vest for Sandebukta ønsket entreprenøren Kjeldaas A/S å etablere et massedeponi på Skarsløkka. Undersøkelsen som omtales i denne rapporten omfattet det som var registrert som to ulike lokaliteter sør i tiltaksområdet: Den tidligere kjente ID 79057 (38–39 moh.) og ID 230251 (34–37 moh.) noen titalls meter sør for førstnevnte. Lokalitetene ble antatt å være henholdsvis ca. 500 og 750 m2 store. Videre ble lokalitetene antatt å ha ligget ved sjøkanten da de var i bruk. På bakgrunn av høyden over havet ble den høyestliggende av de to antatt å være fra siste del av seinmesolitikum, mens den laveste kunne være fra tidligneolitikum. Undersøkelsen ble gjennomført i tre trinn: Trinn 1 omfattet rydding av vegetasjon og maskinell avtorving etterfulgt av håndgraving av jevnt spredte prøveruter (0,5 x 0,5 m). Trinn 2 omfattet håndgraving av hele 1 m2-ruter i 10 cm tykke, mekanisk oppdelte lag (tils. 136 m2). Trinn 3 omfattet maskinell flateavdekking. Undersøkelsen frembrakte bl.a. enkelte pilspisser som på typologisk grunnlag kan dateres til overgangen seinmesolitikum–tidligneolitikum, men også en del yngre gjenstander, ikke minst en fragmentert, enkel skafthulløks og det som sannsynligvis er avfall etter flateretusjering. I tillegg ble tre rydningsrøyser avdekket. Funnfrekvensen var jevnt over lav. På bakgrunn av den lave funnfrekvensen, rydningsrøysene, den enkle skafthulløksa og det mulige flateretusjeringsavfallet ble det antatt at en del av funnene stammet fra aktiviteter som ikke kan knyttes til marin fangst og fiske, men som isteden har en jordbruksøkonomisk bakgrunn. Med tillatelse fra Riksantikvaren ble undersøkelsen utvidet til også å omfatte området mellom de to registrerte lokalitetene. Funn og data fra tre forhistoriske perioder foreligger fra undersøkelsen: Først ett eller flere korte, strandbundne opphold knyttet til fangst/fiske i eldste del av tidligneolitikum (ca. 4000–3700 f.Kr.), deretter eldre bronsealder (ca. 1400–1050 f.Kr.) og eldre jernalder (ca. 250–500 e.Kr.). Alle tre periodene reflekteres i C14-resultatene, med to dateringer til hver av de tre fasene. Aktivitetene i de to sistnevnte periodene kan etter alt å dømme knyttes til gårdsbosetting i området, men konkrete spor etter selve gårdsbebyggelsen ble ikke identifisert. Tolv strukturer framkom, hvorav tre rydningsrøyser, de øvrige kokegroper og/eller ildsteder. Samlet ble ca. 1500 gjenstander av ulike steinsorter ble samlet inn, hvorav 97,8 % flint. Redskapsandelen blant flintmaterialet, det vil si stykker med sekundær bearbeiding i form av sliping eller retusj, er 4,6 %. Det antas at en majoritet av det innsamlete funnmaterialet kan knyttes til bruken av stedet i eldre bronsealder. Undernummereringen av funnmaterialet er ment å understreke dette. Alderen på keramikken er uavklart, men trolig kan den knyttes til en av (eller begge) de yngste fasene på stedet.
Prosjektleder: Per Persson. | en_US |