Abstract
Mitt masterprosjekt omhandler verket San Lorenzos martyrium, malt i Basilica di San Lorenzo i Firenze. Her har maleren Agnolo Bronzino (1503-1572) gjengitt en radikal freske av martyriet til helgenen Lorenzo. Basilica di San Lorenzo er Medicienes hovedkirke i Firenze, og oppdragsgiveren for fresken er Cosimo Primo de’Medici. Bronzino jobber tett med Cosimo og tilbringer nesten hele sitt yrkesaktive liv i hertugens tjeneste som hoffportrettør og ‘husdekoratør’. Bronzino har påfallende ulikt formspråk i de mange verkene han maler, men det later ikke til at han har en lineær utvikling i sitt kunstnerskap som så mange andre kunstnere. Min hypotese er at han bruker forskjellig formspråk med hensyn til, først og fremst, hvem som er oppdragsgiver og vedkommendes ønsker, og deretter hvilken kontekst bildene er ment for. Følgelig argumenterer jeg for at Bronzino opererer med en modal stil. Formspråket, og mulighetene for å bruke det, ligger i de historiske, politiske og kulturelle kontekstene i verkets samtid. Denne oppgaven tar som sitt utgangspunkt at det som gjør San Lorenzos martyrium radikal ligger i nettopp dens samtidskontekst, og er særlig knyttet til de religiøse og kunstpolitiske skiftningene som fulgte av (mot)reformasjonen og konsilet i Trient som konkluderte i 1563. Dette er en spennende brytningsperiode preget av polarisering som legger til grunn mulighetene og betingelsene for at denne fresken ble malt av Bronzino på en kirkevegg i Medicienes hovedkirke i Firenze. Hvilke mulighetsbetingelser ligger til grunn for Bronzinos radikale fremstilling av martyren San Lorenzo i en så sentral og viktig kirke i Firenze?
Min analyse utforsker flere mulige svar på dette spørsmålet. Jeg undersøker Bronzinos forhold til oppdragsgiver, og hvorvidt det stod en sterk oppdragsgiver bak verket som kan ha vært med på å detaljstyre ikonografien og formspråket.