Abstract
Tegneboken Taccuino di disegni, laget mellom 1389 og 1398 av Giovannino de’ Grassis verksted, inneholder over 80 dyrefremstillinger. Tegneboken har en høyst interessant dualisme av før-moderne og tidlig moderne tradisjoner, der naturstudier eksisterer side om side med fabeldyr. Min tese er at under den gradvise overgangen mellom middelalder og renessanse eksisterte det en særegen overgangsperiode hvor man forhandlet mellom etablerte og nye erfaringer og ideer. I dette arbeidet settes tegneboken inn i historisk og idehistorisk kontekst som belyser dette overgangsparadigmet, der det gjennomgående temaet er sameksistensen av virkelighet og overtro. Perioden 1300-1500 er en kompleks kulturhistorisk tid, og sett i lys av denne tiden danner det seg interessante, nye vinklinger på dyreportrettene i Taccuino som har blitt fullstendig oversett av tidligere forskning.
Taccuino di disegni, a drawing book made between 1389 and 1398 by Giovannino de’ Grassi’s workshop, consists of over 80 animal motives. The drawing book has a highly interesting dualism of pre-modern and early modern traditions, where nature studies exist side by side with fantasy animals. My thesis is that during the gradual transition from the Middle Ages to the Renaissance, there existed a distinctive transitional period where one negotiated between established and new experiences and ideas. Here, the drawing book is analysed within a historical context that highlights this transitional paradigm, where the recurrent theme is the coexistence of reality and superstition. The period between 1300-1500 is a complex cultural-historical era, and when analysed within this context, interesting new perspectives form on the animal portraits of Taccuino which have been completely overlooked by previous research.