Abstract
I dette forskningsprosjektet undersøker jeg hvordan et utvalg med minoritetsspråklige elever identifiserer seg i samtaler om norskhet. Dette danner et grunnlag for å få bedre forståelse for hvordan samfunnsfagene kan legge gode forutsetninger for en inkluderende norsk nasjonal identitet. De åtte informantene ved denne studien har en utenlandsk bakgrunn fra både vestlige og ikke-vestlige land. Flesteparten av elevene er født og oppvokst et annet sted enn i Norge. Informantene ved denne studien er ungdomsskoleelever på tiende trinn. I denne studien benytter jeg minoritetsspråklig som begrep når jeg referer til elevene i helhet. Til tross for at de betegnes som minoritetsspråklig er dette en mangfoldig elevgruppe. De har forskjellige interesser, botid i Norge og ulik etnisk bakgrunn i tillegg til norsk. Jeg har benyttet observasjon og kvalitativ intervju som metode for å belyse elevenes identitetsforståelse. Forskningsspørsmålet for dette prosjektet er følgende: Hvordan konstruerer et utvalg minoritetsspråklige elever sin egen identitet i tre ulike settinger: (1) i helklasseundervisning, (2) i FLEX-id og (3) i intervju. I denne studien observerer jeg elevene i to settinger: (1) i helklasseundervisning og (2) i FLEX-id. Intervju benyttes som en tredje setting der elevene får reflektere over det som ble sagt i de to undervisningssettingene. I intervjuet får elevene også anledning til å diskutere deres identifisering uten klassekamerater tilstede. Intervjuet gir en dypere forståelse for elevenes subjektive forståelser av egen identitet og norskhet. Identitet utgjør en overordnet teori for denne studien. Jeg har benyttet identitetsteori fra Eriksen, Mead og Goffman. På grunn av at feltet om minoritetsspråkliges identitetskonstruksjon er relativt nytt i samfunnsdidaktikken benytter jeg tidligere forskning om hverdagslige forståelser av norskhet, og minoriteters selvoppfatning og tilhørighetsfølelse. I henhold til nasjonal identitet benytter jeg litteratur om medborgerskap som omhandler hvordan man kan konstruere en nasjonal identitet gjennom deliberasjon. I analysen har de fleste av informantene til felles en etnisk forståelse av identitet og gruppefellesskap. Når etnisitet benyttes som markør for norsket oppstår det et ujevnt maktforhold mellom majoritet – og minoritetselevene i deliberasjon. Informantene setter lys på hvordan identifisering som norsk ikke er tilstrekkelig dersom man ikke møter aksept og anerkjennelse fra omgivelsene.