Abstract
Denne masteroppgaven setter Henrik Sørensens altertavle i Linköping domkirke under lupen. Målet er å belyse deler av verket som ikke har vært løftet frem i annen litteratur. Undersøkelsen baseres på den teoretisk-metodiske måten å tilnærme seg kunst på: Berggensskolen i estetikk. Denne metoden gir en teoretisk forankret ramme for undersøkelser av ulike praksissammenhenger et verk kan inngå i, som igjen legger premisser for ulike oppfatninger av meningsinnholdet i en gitt kontekst. Et hovedfunn i denne undersøkelsen er at kunstnerens egne uttalelser i stor grad har formet resepsjonen av verket. Gjennom å konstituere sitt eget verk gjennom verbale utsagn, skriftlig og muntlig, er det lagt en del føringer på tolkning og mottagelser av altertavlen som har blitt et vedheng, eller et tillegg, til det visuelle verket i seg selv. Kunstneren har hatt et slags «tolkningsmonopol», med en tydelig stemme som har blitt hørt og videreformidlet.